Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
23 результатів
Словник нюношка
23
oppslagsord
sup
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
súpr
;
av
supe
(
2
II)
Значення та вживання
munnfull med drikke
eller
skeimat
;
slurk
(1)
Приклад
ta ein sup av flaska
Сторінка статті
kork
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
gjennom
tysk
og
spansk
;
frå
latin
cortex
‘bork’
Значення та вживання
ytre del av bork på tre
glatt, mjuk bork hos visse søreuropeiske eikeslag, bruk til å lage mellom anna
kork
(3)
,
tavle
(2)
og
golvbelegg
;
jamfør
korkbelte
og
korktavle
kapsel eller propp til å tette (flaske)opningar med
Приклад
setje i korken på flaska
;
skru på att korken
som etterledd i ord som
patentkork
sjampanjekork
skrukork
opphoping som sperrar eller hindrar jamn gjennomfart, særleg i trafikken
;
som etterledd i ord som
trafikkork
Приклад
ulykka laga kork i trafikken
;
det var full kork ved utgangsdøra
Фіксовані вирази
lukte på korken
smake alkohol
Сторінка статті
rekkje
3
III
,
rekke
4
IV
rekkja, rekka
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
rekja
Значення та вживання
strekkje kroppsdel ut (i full lengd)
;
rette
(
2
II
, 2)
Приклад
ho
rekkjer
fram handa
;
rekkje
tunge
;
mange hadde rekt opp handa allereie før spørsmålet vart stilt
gje nokon noko med utstrekt arm
Приклад
rekk meg fatet!
han rekte flaska til mora
følgje ei rekkje av noko
Приклад
rekkje
vegen etter nokon
;
rekkje
tankane attende
gå i
rekkje
(
1
I
, 1)
;
gå seint, rusle
Приклад
kyrne rekte heim
Фіксовані вирази
rekkje opp
løyse opp strikketøy
eller liknande
ved å dra ut tråden
ho har rekt opp det ho har strikka
Сторінка статті
trakt
2
II
,
trekt
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Походження
gjennom
lågtysk
,
frå
mellomalderlatin
;
opphavleg av
latin
trajicere
‘slå over (frå ein behalder til ein annan)’
Значення та вживання
kjegleforma hol reiskap med tut nedst, brukt til å føre væske over på flasker eller liknande med smal hals
Приклад
helle saft i flaska gjennom ei trakt
hol gang eller passasje som minner om ei
trakt
(
2
II
, 1)
Приклад
kløfta ligg som ei trakt gjennom landskapet
Сторінка статті
topp
1
I
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Походження
jamfør
topp
(
2
II)
Значення та вживання
kork, lok, propp
eller liknande
på ei flaske
Приклад
ho vreid toppa ut av flaska
Сторінка статті
utor
прийменник
Походження
av
ut
og
or
(
4
IV)
Значення та вживання
ut frå eit være inni noko
;
ut or, or, ut av
Приклад
gå utor huset
;
gå utor senga
;
renne utor flaska
;
slå utor vatnet
;
kome seg utor kleda
;
lese utor boka
;
rive utor eit blad
;
ha utor seg eit sneiord
;
gå utor vegen!
Фіксовані вирази
utor seg
frå seg, oppskaka, ukontrollert
Сторінка статті
susle
,
sutle
susla, sutla
дієслово
Показати відмінювання
Значення та вживання
arbeide eller rote i væte
;
plaske
(2)
søle
(
2
II
, 1)
Приклад
susle
med vasking
gje ein klukkande lyd
;
skvalpe smått
Приклад
det suslar i flaska
tøyse
(
2
II
, 1)
,
vase
(
3
III
, 2)
Фіксовані вирази
susle bort
øydsle eller rote bort
store delar av dagen blir susla bort
Сторінка статті
på
прийменник
Походження
av
norrønt
upp á
‘opp på’
Значення та вживання
brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
Приклад
maten står på bordet
;
sitje på benken
;
liggje på stranda
;
lese på senga
;
biletet heng på veggen
;
stå på ei liste
brukt om plassering i noko
Приклад
det er vatn på flaska
;
ha pengar på lomma
brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
Приклад
bu på ein gard
;
vere ute på sjøen
brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
Приклад
vere heimehøyrande på Stord
;
bu på Lillehammer
brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
Приклад
gå på konsert
;
vere på skulen
;
dei er ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Приклад
kome seg på beina
;
stå på hendene
;
ha hår på brystet
;
træ ein ring på fingeren
brukt ved ord for transportmiddel
Приклад
setje seg på sykkelen
;
gå på ski
;
om bord på båten
brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
Приклад
taket på huset
;
ulla på sauen
;
enden på visa
brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
Приклад
breidda på vegen
;
fargen på veggen
;
storleiken på beløpet
brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
Приклад
gleda er på mi side
;
ta noko på seg
;
helse på nokon
;
vente på noko
;
få tid på seg
;
kjenne noko på seg
;
sove på saka
;
vere ekspert på fleire område
;
resultatet er på nivå med det i fjor
brukt i tidsuttrykk
Приклад
midt på dagen
;
på sine gamle dagar
;
gjere noko på ein time
;
hytta har ikkje vore i bruk på år og dag
;
eg har ikkje vore der på mange år
brukt for å indikere ei rekkje
;
etter
(
2
II
, 8)
Приклад
tusen på tusen
;
gong på gong
brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
Приклад
på eigen kostnad
;
vere på jakt
;
klare seg på eit vis
;
ta fisk på garn
;
skyte på langt hald
;
truge nokon på livet
;
køyre på høggir
;
krevje husleige på forskot
;
lese bøker på engelsk
;
spele eit stykke på oppmoding frå publikum
med omsyn til
Приклад
stor på vokster
;
på godt og vondt
med hjelp av
Приклад
motoren går på bensin
;
konkurrere på kvalitet
brukt ved talstorleikar
Приклад
ein fisk på to kilo
;
ein sum på 1 000 kr
;
ein periode på minimum ti år
brukt ved fordeling
Приклад
det blir 200 kr på kvar
brukt ved rørsle eller flytting av noko
Приклад
lyfte på hatten
;
gløtte på døra
om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon
;
mot
Приклад
rope på nokon
;
sjå på tv
;
han tittar på henne
brukt som
verbalpartikkel
Приклад
drive på med noko
;
det fryser på
;
det stod ikkje lenge på
;
det tok hardt på
;
vinden står på
;
kan eg sitje på med deg?
slå på radioen
brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
Приклад
kle på seg
;
la vente på seg
;
han har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Приклад
tv-en er på
;
lyset står på
Фіксовані вирази
ha noko på nokon
skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
politiet har noko på han
likne på
sjå ut som
han liknar på mor si
på fote
i orden, i tilfredsstillande tilstand
få noko på fote
;
hjelpe nokon på fote
;
kome seg på fote att
på førehand
i førevegen
;
føreåt, tidlegare
skrive kontrakt på førehand
;
eg fekk ingen informasjon på førehand
på grunn av
som følgje av
;
forkorta
pga.
brua er stengd på grunn av uvêret
på kryss og tvers
i alle retningar
dei søkte gjennom området på kryss og tvers
på langs
i lengderetninga
skjere loffen på langs
;
på langs og på tvers
på skeive
på skakke
;
på skrå
kassene står på skeive
på ein uheldig og uynskt måte
alt går på skeive
på tverke
på feil eller dårleg måte
;
skeis
,
ulagleg
dette kjem på tverke for meg
;
alt går på tverke i dag
stå på
gå føre seg
;
hende
kva er det som står på her?
krangelen stod ikkje lenge på
henge i
;
jobbe hardt
elevane har verkeleg stått på i dag
vere på
med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
for å lukkast må ein alltid vere på
vere på han
vere i aktivitet
etter pausen er det på han igjen
;
han var tidleg på han om morgonen
Сторінка статті
jekke
jekka
дієслово
Показати відмінювання
Значення та вживання
lyfte med
jekk
(1)
Приклад
lokomotivet vart jekka på plass på skjenegangen
i poker: be om at potten blir overført til ny omgang, ved å seie ‘jekk’
Фіксовані вирази
jekke opp
heve
(1)
jekke opp ein bil
heve
(2)
jekke opp lønsnivået
ta av kork
jekke opp flaska
jekke seg ned
dempe seg, bli mindre kjepphøg
jekke seg opp
kjekke seg, briske seg
Сторінка статті
igjen
прислівник
Походження
jamfør
norrønt
í gegn
‘imot’
Значення та вживання
tilbake til same staden
;
att
(2)
Приклад
kome heim igjen
;
kom snart igjen!
tilbake på same staden
;
att
(3)
Приклад
halde igjen
;
ho lever igjen etter at mannen døydde
;
etle igjen noko
;
bli verande igjen
på ny
;
att
(5)
Приклад
byrje på skulen igjen
;
gjere noko om igjen
brukt om tilhøve
eller
tilstand som er slutt
eller
blir oppretta på nytt
;
att
(6)
Приклад
få igjen noko ein har lånt vekk
;
byggje kyrkja opp igjen etter brannen
;
finne igjen noko ein har mista
;
friskne til igjen
;
kjenne igjen ein gammal klassekamerat
brukt i uttrykk for å lukke, fylle og liknande
;
att
(7)
Приклад
lat igjen døra!
knyt igjen sekken!
skispora fauk fort igjen
brukt for å vise at noko er gjeve som vederlag, er late tilbake eller er til rest
;
att
(8)
Приклад
ha noko igjen for bryet
;
dette skal du ha igjen!
det er litt igjen i flaska
Фіксовані вирази
igjen og igjen
gong på gong
;
opp att og opp att
dei gjorde den same feilen igjen og igjen
sitje igjen
bli tilbake etter skuletid som straff
ta igjen
nå igjen
;
innhente
;
ta att
(1)
ho tok dei igjen i bakken
gjere motstand
;
hemne
han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta att
(3)
ta igjen for mange år med stillstand i næringa
Сторінка статті
1
2
3
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100