Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
46 результатів
Словник нюношка
46
oppslagsord
skit-
складне речення
Значення та вживання
førsteledd som viser at etterleddet er skite eller grått og uklart i fargen
;
i ord som
skitvatn
,
skitgul
og
skitkvit
førsteledd som viser at etterleddet er dårleg, negativt eller verdilaust
;
drit-
(1)
;
i ord som
skitprat
og
skitord
brukt forsterkande: svært, veldig
;
drit-
(2)
;
i ord som
skitredd
,
skitkjeft
og
skitviktig
Сторінка статті
merke
2
II
merka
дієслово
Показати відмінювання
Значення та вживання
leggje nøye merke til, gje gaum
Приклад
merk orda mine!
bli var, kjenne, gå åt
;
røyne
(
2
II
, 1)
Приклад
merke ei uvanleg lukt
;
det kan ikkje merkast på han at han er opprørt
;
det har skjedd mykje sidan sist, det vil du få merke
;
eg merka på han at noko var annleis
Фіксовані вирази
ikkje la seg merke med
ikkje vise reaksjon
merke seg
innprente seg (noko), feste i minnet
vel å merke
brukt for å framheve noko
;
notabene
(
2
II)
stolen er lekker, viss ein likar den grøne fargen, vel å merke
;
dette er vel å merke første gong eg går på skeiser
Сторінка статті
xanto-
префікс
Вимова
santo-
Походження
av
gresk
xanthos
‘gul’
Значення та вживання
prefiks
(1)
i ord som gjeld fargen gul
;
i ord som
xantofyll
,
xantokromi
og
xantom
Сторінка статті
vel
2
II
прислівник
Походження
norrønt
vel
;
truleg
samanheng
med
vilje
(
2
II)
Значення та вживання
god, bra
Приклад
stå vel til
;
leve vel
;
gjere vel
;
kome vel med
;
alt vel med dere?
nøye
(
2
II
, 2)
, omhugsam
Приклад
sjå vel etter
;
tenkje seg vel om
;
det var vel laga
fullt ut
;
heilt klart
;
god
(12)
Приклад
det veit eg så vel
;
sjå noko vel
;
vente både vel og lenge
;
løna var vel fortent
i overkant (av)
;
altfor
(1)
,
dryg
(4)
Приклад
dei kjøpte vel mykje, tykkjer eg
;
filmen var litt vel lang
;
eg er vel tretti år no
;
det var vel over førti gjester
rett nok
Приклад
vel er det sant, men ikkje ærefullt
;
det kan vel vere at det er slik
brukt for å uttrykkje stadfesting eller oppsummering
Приклад
vel, så gjer vi det
;
vel, slik er stoda
;
vel vel, då seier vi det slik
brukt for å uttrykkje noko sjølvsagt:
da
(
3
III
, 5)
Приклад
det ser du vel!
kvar går turen? – Til fjells, vel!
brukt for å uttrykkje noko sannsynleg: nok,
truleg
(2)
,
venteleg
(2)
Приклад
ja, det er vel slik
;
det kan vel hende
;
ho greier det vel
brukt for å uttrykkje at ein ynskjer noko stadfesta eller klarlagt:
Приклад
du er vel frisk?
du kjem vel i kveld?
det er vel ikkje det du meiner?
brukt i utrop for å rose eller ynskje nokon lykke
Приклад
vel heim i morgon!
vel blåst!
vel overstått bursdag!
Фіксовані вирази
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar
;
for godt og vel eit halvt år sidan
så vel som
like fullt som
;
i tillegg til
filmen er morosam for barn så vel som vaksne
;
problemet finst i Noreg så vel som i resten av verda
vel blåst
bra utført
stemnet er vel blåst
;
vel blåst, alle saman!
vel møtt!
brukt som velkomsthelsing
vel møtt hit!
vel så
i same grad
;
like
(
4
IV
, 1)
fleksibilitet er for mange vel så viktig som løn
;
han har vorte vel så kjend som far sin
vel så det
enda meir enn
han var 1,80 og vel så det
vel å merke
brukt for å framheve noko
;
notabene
(
2
II)
stolen er lekker, viss ein likar den grøne fargen, vel å merke
;
dette er vel å merke første gong eg går på skeiser
Сторінка статті
vel å merke
Значення та вживання
brukt for å framheve noko
;
notabene
(
2
II)
;
Sjå:
merke
,
vel
Приклад
stolen er lekker, viss ein likar den grøne fargen, vel å merke
;
dette er vel å merke første gong eg går på skeiser
Сторінка статті
fåne
2
II
fåna
дієслово
Показати відмінювання
Походження
av
få
(
3
III)
med
innverknad
i
tyding
2 frå
fån
Значення та вживання
miste fargen, gråne, bleikne
Приклад
fåne i andletet
bli til trevlar
eller
molar
Приклад
tauet fånar
bli avfeldig, visne
Приклад
fåne av
;
fåne bort
;
fåne vekk
Сторінка статті
straight flush
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Вимова
stræit, strait
eller
strit fløsj
Значення та вживання
i poker: fem kort etter kvarandre i same fargen
Сторінка статті
såmen
прикметник
Показати відмінювання
Значення та вживання
såm
Приклад
såmen i fargen
;
såmen fisk
overskya
Приклад
såme vêr
Сторінка статті
på
прийменник
Походження
av
norrønt
upp á
‘opp på’
Значення та вживання
brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
Приклад
maten står på bordet
;
sitje på benken
;
liggje på stranda
;
lese på senga
;
biletet heng på veggen
;
stå på ei liste
brukt om plassering i noko
Приклад
det er vatn på flaska
;
ha pengar på lomma
brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
Приклад
bu på ein gard
;
vere ute på sjøen
brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
Приклад
vere heimehøyrande på Stord
;
bu på Lillehammer
brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
Приклад
gå på konsert
;
vere på skulen
;
dei er ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Приклад
kome seg på beina
;
stå på hendene
;
ha hår på brystet
;
træ ein ring på fingeren
brukt ved ord for transportmiddel
Приклад
setje seg på sykkelen
;
gå på ski
;
om bord på båten
brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
Приклад
taket på huset
;
ulla på sauen
;
enden på visa
brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
Приклад
breidda på vegen
;
fargen på veggen
;
storleiken på beløpet
brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
Приклад
gleda er på mi side
;
ta noko på seg
;
helse på nokon
;
vente på noko
;
få tid på seg
;
kjenne noko på seg
;
sove på saka
;
vere ekspert på fleire område
;
resultatet er på nivå med det i fjor
brukt i tidsuttrykk
Приклад
midt på dagen
;
på sine gamle dagar
;
gjere noko på ein time
;
hytta har ikkje vore i bruk på år og dag
;
eg har ikkje vore der på mange år
brukt for å indikere ei rekkje
;
etter
(
2
II
, 8)
Приклад
tusen på tusen
;
gong på gong
brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
Приклад
på eigen kostnad
;
vere på jakt
;
klare seg på eit vis
;
ta fisk på garn
;
skyte på langt hald
;
truge nokon på livet
;
køyre på høggir
;
krevje husleige på forskot
;
lese bøker på engelsk
;
spele eit stykke på oppmoding frå publikum
med omsyn til
Приклад
stor på vokster
;
på godt og vondt
med hjelp av
Приклад
motoren går på bensin
;
konkurrere på kvalitet
brukt ved talstorleikar
Приклад
ein fisk på to kilo
;
ein sum på 1 000 kr
;
ein periode på minimum ti år
brukt ved fordeling
Приклад
det blir 200 kr på kvar
brukt ved rørsle eller flytting av noko
Приклад
lyfte på hatten
;
gløtte på døra
om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon
;
mot
Приклад
rope på nokon
;
sjå på tv
;
han tittar på henne
brukt som
verbalpartikkel
Приклад
drive på med noko
;
det fryser på
;
det stod ikkje lenge på
;
det tok hardt på
;
vinden står på
;
kan eg sitje på med deg?
slå på radioen
brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
Приклад
kle på seg
;
la vente på seg
;
han har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Приклад
tv-en er på
;
lyset står på
Фіксовані вирази
ha noko på nokon
skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
politiet har noko på han
likne på
sjå ut som
han liknar på mor si
på fote
i orden, i tilfredsstillande tilstand
få noko på fote
;
hjelpe nokon på fote
;
kome seg på fote att
på førehand
i førevegen
;
føreåt, tidlegare
skrive kontrakt på førehand
;
eg fekk ingen informasjon på førehand
på grunn av
som følgje av
;
forkorta
pga.
brua er stengd på grunn av uvêret
på kryss og tvers
i alle retningar
dei søkte gjennom området på kryss og tvers
på langs
i lengderetninga
skjere loffen på langs
;
på langs og på tvers
på skeive
på skakke
;
på skrå
kassene står på skeive
på ein uheldig og uynskt måte
alt går på skeive
på tverke
på feil eller dårleg måte
;
skeis
,
ulagleg
dette kjem på tverke for meg
;
alt går på tverke i dag
stå på
gå føre seg
;
hende
kva er det som står på her?
krangelen stod ikkje lenge på
henge i
;
jobbe hardt
elevane har verkeleg stått på i dag
vere på
med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
for å lukkast må ein alltid vere på
vere på han
vere i aktivitet
etter pausen er det på han igjen
;
han var tidleg på han om morgonen
Сторінка статті
minne
2
II
minna
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
minna
;
av
minne
(
1
I)
Значення та вживання
få ein til å hugse
eller
tenkje på
;
vekkje minnet om
Приклад
minn meg på at eg skal betale rekninga
;
den fargen minner meg om haust
Фіксовані вирази
minne seg
dukke fram
;
melde seg att
sjukdomen minte seg seinare
Сторінка статті
1
2
3
4
5
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
4
5
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100