Розширений пошук

20 результатів

Словник нюношка 20 oppslagsord

vekt

іменник жіночий

Походження

norrønt vekt; frå lågtysk

Значення та вживання

  1. kraft som ein lekam verkar på eit underlag med;
    Приклад
    • gå opp i vekt;
    • selje fisk etter vekt;
    • bere vekta av noko;
    • leggje vekta si på senga;
    • fordele vekta på båe sider av båten;
    • flytte vekta over på det andre beinet
  2. i overført tyding: kjenslemessig byrd;
    Приклад
    • slite under vekta av ansvaret;
    • kjenne vekta av eit langt liv
  3. Приклад
    • bruke titalssystemet i mål og vekt
  4. så mykje av ei vare som ein veg i éin gong
    Приклад
    • ei vekt smør
  5. reiskap eller instrument til å vege (2, 1) med
    Приклад
    • leggje noko på vekta;
    • bruke ei vekt for å få rett mengd mjøl
  6. gjenstand med ei viss vekt, brukt til å trene kroppsstyrke med
    Приклад
    • trene med vekter;
    • lyfte vekter
  7. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vekta (mellom 24. september og 23. oktober)
    Приклад
    • han er vekt
  8. i idrett: vektklasse i visse idrettar, særleg kampidrettar

Фіксовані вирази

  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt;
    gje stor viktigheit
    • ho legg vekt på erfaring;
    • ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
    • partiet legg vekt på økonomisk likskap

øve

øva

дієслово

Походження

av lågtysk oven; same opphav som tysk üben

Значення та вживання

  1. utvikle og betre dugleiken på eit visst område ved å gjenta ei viss handling eller ein viss aktivitet mange gonger;
    jamfør øvd
    Приклад
    • ein god pianist må øve fleire timar dagleg;
    • bandet øver jamnleg;
    • turistane øvde på å snakke norsk;
    • elevane har øvd mykje på revyen
  2. utrette, utføre;
    gjere;
    få i stand, skape;
    nytte;
    la kome til uttrykk
    Приклад
    • øve urett;
    • øve innverknad;
    • øve kontroll over andre;
    • øve press på kommunen;
    • ho har øvd vald mot sonen;
    • banksjefen øvde sjølvkritikk

Фіксовані вирази

  • øve inn
    førebu seg på å framføre noko ved å gjenta det mange gonger
    • øve inn ein ny song;
    • dei øver inn eit nytt teaterstykke
  • øve opp
    få til å bli sterkare, betre, flinkare eller liknande ved å gjenta ei handling eller ein aktivitet mange gonger;
    trene opp;
    lære opp
    • øve opp beinet etter brotet;
    • dei øver seg opp til å bli blant dei beste
  • øve seg
    freiste å bli meir dugande ved å gjenta ei handling eller ein aktivitet mange gonger
    • øve seg på fiolinen;
    • ho øvde seg i boksing

skjere 3

skjera

дієслово
розділений інфінітив: skjera

Походження

norrønt skera

Значення та вживання

  1. bruke kniv, sag eller annan skarp reiskap;
    jamfør skoren
    Приклад
    • skjere brød;
    • skjere åkeren;
    • skjere ut noko i tre;
    • skjere seg med kniv;
    • skjere over strupen på eit dyr;
    • dei skjer vekk skorpene;
    • ho skar av eit stykke;
    • buken på fisken vart skoren opp
  2. Приклад
    • skjere hestar
  3. gni, gnisse
    Приклад
    • skjere tenner
  4. fare med ofseleg rørsle
    Приклад
    • skjere i veg;
    • bilen skar ut av vegen
  5. Приклад
    • parallelle linjer skjer aldri kvarandre
  6. lyde skarpt og gjennomtrengjande;
    Приклад
    • eit skrik skar gjennom stilla
  7. verke blendande
    Приклад
    • lyset skar i auga
  8. ha eit skjær (1, 1) av
    Приклад
    • fargane skar i grønt

Фіксовані вирази

  • skjere alle over same leist
    døme eller behandle alle likt og unyansert
  • skjere alle over éin kam
    døme eller behandle alle på same måte;
    ikkje gjere skil på
  • skjere andlet
    lage grimasar
  • skjere gjennom
    løyse ei sak samstundes som ein fjernar eller ser bort frå hindringar og innvendingar
    • leiaren skar gjennom i konflikten;
    • vi må skjere gjennom diskusjonen
  • skjere i
    setje i gang
    • han skar i å gråte
  • skjere i hjartet
    gjere vondt kjenslemessig;
    jamfør hjarteskjerande
  • skjere klar
    gå fri;
    unngå
    • skjere klar uheldige misforståingar;
    • dei har von om å skjere klar av konflikten
  • skjere ned på
    minke på, særleg utgifter
  • skjere seg
    1. breste, sprekke
      • røysta skjer seg;
      • mjølka skar seg;
      • motoren har skore seg
    2. slå feil
      • opplegget skar seg
    3. ta ei viss lei
      • Sognefjorden skjer seg tjue mil inn i landet;
      • båten skar seg fram i bølgjene;
      • skiene skar seg ned i snøen
  • skjere til
    forme
    • skjere til buskar og tre
  • skjere til beinet
    ta bort eller redusere så mykje som råd
    • budsjettet er skore til beinet

sleng 1

іменник чоловічий

Походження

av slenge (1

Значення та вживання

  1. slengjande rørsle;
    kast, sving
    Приклад
    • gjere ein sleng med foten;
    • få sleng på bilen i ein sving
  2. særmerkt stil
    Приклад
    • han har ein eigen sleng på handskrifta
  3. om bukse: ekstra vidde nede i beinet;
    jamfør slengbukse
    Приклад
    • dei gjekk i bukser med sleng

Фіксовані вирази

  • få sleng på noko
    få skikk på noko;
    få dreis på noko
    • no tek vi til å få sleng på sakene
  • i same slengen
    med det same ein er i gang;
    på éin gong;
    samstundes
    • dei pussa opp badet og tok vaskerommet i same slengen

spenne 4

spenna

дієслово

Походження

norrønt sperna, spenna

Значення та вживання

støyte til med foten;
Приклад
  • dei spente og slo;
  • ho spenner ein fotball;
  • spenne borti noko;
  • spenne imot med føtene

Фіксовані вирази

  • spenne bein for/under
    1. plassere foten sin framfor foten til ein annan slik at hen snublar
    2. forsøkje å øydeleggje for ein annan
      • dette spenner bein for reforma;
      • hendinga spente bein under dei vidare planane
  • spenne frå
    løyse (særleg hest frå vogn)
    • ho hjelper til med å spenne frå og ordne med hestane
  • spenne krok for
    setje beinet slik at ein annan snublar i det

utfall

іменник середній

Значення та вживання

  1. rask rørsle mot;
    plutseleg åtak (1)
    Приклад
    • fektaren gjorde små utfall;
    • oksen gjorde eit utfall mot turgåarane
  2. i overført tyding: skarp kritikk
    Приклад
    • kome med harde utfall mot styresmaktene
  3. resultat av noko;
    utgang, slutt
    Приклад
    • utfallet av valet;
    • krisa fekk eit lykkeleg utfall
  4. i styrkjetrening: styrkeøving der ein set det eine beinet langt framfor det andre og bøyer seg ned slik at ein har rett vinkel i begge kne
  5. jamfør utfallsos

mange

прикметник

Походження

fleirtal av mang

Значення та вживання

  1. talrike, atskillege, ikkje få
    Приклад
    • mange stader;
    • mange gonger;
    • for mange år sidan;
    • mange slag av bær og frukt
  2. brukt som substantiv, særleg om personar
    Приклад
    • mange av dei kom ikkje;
    • det er mange som har ferie no

Фіксовані вирази

  • mange om beinet
    mange som kappast om eit gode
  • mange slags
    av eller med fleire ulike slag
    • på mange slags vis;
    • mange slags frukt er til sals
  • mange takk
    brukt for å uttrykkje at ein er svært takksam

sjølv 2

детермінатив

Походження

norrønt sjalfr

Значення та вживання

  1. står til eit pronomen for å merkje ut at det er nett den eller det som det er tale om: personleg
    Приклад
    • ho sa det sjølv;
    • sjølve stod dei berre og såg på;
    • der kan du sjå sjølv;
    • eg tvilte ofte på meg sjølv;
    • dei spurde seg sjølve om dei var på rett veg
  2. står til eit substantiv for å merkje ut at det er nett den eller det som det er tale om: den verkelege eller eigenlege;
    den rette
    Приклад
    • sjølve garden er bra, men husa er dårlege;
    • sjølve sentrum er ikkje så stort;
    • skjere seg inn på sjølve beinet
  3. på eiga hand;
    utan hjelp eller påverknad utanfrå
    Приклад
    • ho har gjort alt arbeidet sjølv;
    • dei vil byggje huset sjølve
  4. i eigen person
    Приклад
    • er han sjølv heime?
    • kongen sjølv var til stades;
    • eg trur det var sjølve fanden;
    • han var tolmodet sjølv
  5. brukt som adverb: til og med, jamvel
    Приклад
    • sjølv ho vart redd;
    • alle, sjølv barna, var med;
    • sjølv for deg blir dette for mykje

Фіксовані вирази

  • av seg sjølv
    av eiga kraft;
    utan hjelp;
    utan vanskar
    • idéen kom til henne av seg sjølv;
    • ryddinga går ikkje av seg sjølv
  • for seg sjølv
    aleine
    • han bur for seg sjølv;
    • ho går mykje for seg sjølv i friminutta
  • gå i seg sjølv
    granske seg sjølv, til dømes for å erkjenne skuld
    • vi må gå i oss sjølve og ikkje berre skulde på andre
  • i seg sjølv
    uavhengig av alt utanforståande;
    utan påverknad frå noko anna;
    utan at ein tek omsyn til noko anna
    • det er ikkje eit stort problem i seg sjølv
  • kome til seg sjølv
    få att medvitet;
    bli normal att
    • eg kom først til meg sjølv på sjukehuset
  • seie seg sjølv
    vere sjølvsagt;
    vere innlysande
    • det sa seg sjølv at det ville gå gale
  • sjølv takk
    takk, det same;
    takk til deg òg
    • takk for laget! – Sjølv takk!
  • vere noko for seg sjølv
    vere ulik alle andre;
    merkje seg ut
    • den byen er noko for seg sjølv
  • vere seg sjølv
    oppføre seg slik ein til vanleg gjer
    • her kan eg slappe av og vere meg sjølv
  • vere seg sjølv nok
    ikkje bry seg om nokon annan

skade 1

іменник чоловічий

Походження

norrønt skaði

Значення та вживання

  1. øydelegging på grunn av uhell, uvêr eller anna
    Приклад
    • ho fekk ein skade i det eine beinet;
    • gjere skade på seg sjølv;
    • stormen gjorde stor skade
  2. feil, mangel
    Приклад
    • reparere skaden
  3. mein, tap
    Приклад
    • betale skaden;
    • vere til skade for heile bygda
  4. lei mangel, skort;
    Приклад
    • det var skade

Фіксовані вирази

  • av skade blir ein klok
    ein lærer av dårlege erfaringar
  • klok av skade
    røynd som følgje av tidlegare mistak eller ulukke
    • klok av skade bad eg om hjelp opp trappa
  • kome i skade for
    vere så uheldig
    • han kom i skade for å formidle faktafeil
  • kome til skade
    bli skadd
    • vikingskipa må sikrast slik at dei ikkje kjem til skade
  • ta skade
    bli skadd
    • treet vil ta skade dersom den nye vegen kjem;
    • potetene tok skade av frosten
  • ta skade på
    få øydelagd
    • ho har ikkje teke skade på sinnet

krok

іменник чоловічий

Походження

norrønt krókr

Значення та вживання

  1. noko som er krøkt, brukt til å halde fast noko med, henge noko på eller liknande;
    stong med bøyg i enden
    Приклад
    • nøkkelen hang på ein krok;
    • eit snøre med krok på;
    • ei stong med krok i enden
  2. bøyg, sving, vinkel på linje, elv, veg og liknande
    Приклад
    • vegen gjekk i krokar og svingar
  3. vinkel på kroppsdel
  4. bortgøymd stad;
    hjørne
    Приклад
    • ein mørk krok;
    • setje noko bort i ein krok
  5. person som vekkjer medynk
    Приклад
    • hjelpe ein gammal krok

Фіксовані вирази

  • bite på kroken
    la seg lure
  • bli trengd opp i ein krok
    bli sett til veggs i ein diskusjon
  • den skal tidleg krøkjast som god krok skal bli
    skal ein bli flink til noko, må ein byrje å øve seg tidleg
  • dra krok
    prøve krefter ved å dra kvarandre etter ein finger
  • få nokon på kroken
    få nokon til å bli engasjert;
    få nokon som kjærast
    • skrive slik at ein får lesaren på kroken;
    • ho fekk han på kroken
  • krik og krok
    1. buktingar, svingar
      • elva går i krikar og krokar
    2. alle tenkjelege stader
      • kleda låg slengde i krik og krok;
      • leite i alle krikar og krokar
  • kroken på døra
    slutten på noko;
    det å avslutte ei verksemd
    • avgifta vart kroken på døra for verksemda;
    • setje kroken på døra av økonomiske årsaker
  • kviskre i krokane
    snakke saman i løynd;
    sladre
  • spenne krok for
    setje beinet slik at ein annan snublar i det