Avansert søk

Nynorskordboka 7 oppslagsord

æregjerrig, ærgjerrig

adjektiv

Opphav

etter lågtysk; tysk

Tyding og bruk

som trår etter ære;
som har sterk trong til å kome seg fram i verda
- ein æregjerrig person
òg: som vitnar om slik trong til ære, som gjev uttrykk for høge mål
- ein æregjerrig plan

stolt

adjektiv

Opphav

norrønt stoltr, stolz; frå lågtysk

Tyding og bruk

byrg, kry (2
Døme
- vere stolt av, over noko(n)
- kaut, storlåten
  vere for stolt til å ta imot hjelp
- heidrande, ærefull;
  stor
  ei stolt stund i livet
- ærgjerrig
  stolte draumar
flott (3, staseleg, staut (2
Døme
- eit stolt kvinnfolk;
- ein stolt gangar;
- ei stolt skute

strebar

substantiv hankjønn

Opphav

frå bokmål

Tyding og bruk

ærgjerrig (og omsynslaus) person;

strebe

streba

verb

Opphav

frå bokmål

Tyding og bruk

arbeide ærgjerrig for å oppnå noko;

Døme

dei strebar etter å bli best

æregir

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

det å vere ærgjerrig

æresjuk

adjektiv

Opphav

Tyding og bruk

særs ærgjerrig

japp

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk YAP, forkorting for young aspiring professional

Tyding og bruk

ung, ærgjerrig, karrieremedviten person med suksess i næringslivet (og som viser det med dyr og flott livsførsel)