Розширений пошук

8 результатів

Словник букмола 8 oppslagsord

vertikal 2

прикметник

Походження

fra nylatin; av latin vertex ‘virvel, isse’, av vertere ‘vende’

Значення та вживання

  1. Приклад
    • en vertikal akse;
    • vertikale stolper
  2. som gjelder oppstigende ledd i en institusjon, en prosess eller lignende
    Приклад
    • de vertikale leddene i en produksjonskjede fra råvare til ferdigprodukt
    • brukt som adverb:
      • samarbeide horisontalt og vertikalt

Фіксовані вирази

  • vertikal integrasjon/integrering
    det at en aktør eller eier kontrollerer flere (eller alle) ledd i en produksjon (fra råvare til ferdig vare)

forkaste seg

Значення та вживання

om berglag: foskyve seg vertikalt slik at laget blir brutt;

forkaste

дієслово

Походження

fra lavtysk eller tysk; av for- (2

Значення та вживання

ikke godta;
vrake, avvise, støte bort
Приклад
  • forslaget ble forkastet

Фіксовані вирази

  • forkaste seg
    om berglag: foskyve seg vertikalt slik at laget blir brutt

stigerør

іменник середній

Походження

av stige (2

Значення та вживання

vertikalt rør på oljeplattform som transporterer væske oppover

stikksag

іменник чоловічий або жіночий

Значення та вживання

  1. håndsag med smalt, tilspisset blad
  2. elektrisk håndsag med vertikalt, smalt sagblad

hodegjerde

іменник середній

Походження

norrønt hǫfðagerð, gerð av gera ‘gjøre’, opprinnelig ‘noe som er laget til å ha hodet på’; jamfør gjerde (2

Значення та вживання

  1. del av seng der hodet hviler
  2. vertikalt endestykke i en seng i den enden en har hodet;

diagonal 2

прикметник

Значення та вживання

som går på skrå
Приклад
  • en diagonal strek
  • brukt som adverb
    • brikken kan flyttes horisontalt, vertikalt og diagonalt

forkastning

іменник чоловічий або жіночий

Значення та вживання

i geologi: bevegelse i berglag der en blokk flytter seg skrått eller vertikalt langs en annen blokk;
sted der jordskorpa har forkastet seg
Приклад
  • utforske forkastninger i bergveggen