Bokmålsordboka
vertikal 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| vertikal | vertikalt | vertikale | vertikale |
Opphav
fra nylatin; av latin vertex ‘virvel, isse’, av vertere ‘vende’Betydning og bruk
- motsatt horisontal (2
Eksempel
- en vertikal akse;
- vertikale stolper
- som gjelder oppstigende ledd i en institusjon, en prosess eller lignende
Eksempel
- de vertikale leddene i en produksjonskjede fra råvare til ferdigprodukt
- brukt som adverb:
- samarbeide horisontalt og vertikalt
Faste uttrykk
- vertikal integrasjon/integreringdet at en aktør eller eier kontrollerer flere (eller alle) ledd i en produksjon (fra råvare til ferdig vare)