Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
55 treff
Bokmålsordboka
55
oppslagsord
verken
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
werken
,
adjektiv
av
werk
‘opptrevlet tauverk’
Betydning og bruk
(hjemmevevd) stoff med renning av bomull og veft av ull
Artikkelside
verken
2
II
,
hverken
konjunksjon
Opphav
fra
dansk
hverken
,
gammeldansk
hwærki
(
n
)
;
jamfør
norrønt
hvár
(
t
)
ki
‘ikke noe av to’
Betydning og bruk
sideordnende
konjunksjon
som uttrykker en nektelse som sammenfatter to (
eller
flere) ledd
Eksempel
jeg kan ikke komme verken i dag eller i morgen
;
være verken for eller imot
;
hun kan verken lese eller skrive
Artikkelside
verk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
verkr
Betydning og bruk
murrende smerte
Eksempel
ha
verk
i kneet
som etterledd i ord som
hodeverk
tannverk
betennelse
;
materie
(3)
Eksempel
få
verk
i såret
;
klemme ut
verken
byll
Artikkelside
våt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vátr
;
beslektet
med
I vann, vatn
Betydning og bruk
som inneholder mye vann
;
som er gjennomtrengt av vann
Eksempel
våte
klær
;
hunden var
våt
i pelsen
;
være
våt
til skinnet
om overflate: som er dekket av vann, væske
Eksempel
våt
kontaktflate
;
våt
kopiering
–
våtkopiering
rennende
;
som er oppbygd av vann
Eksempel
det
våte
element
;
våt
gass
–
våtgass
;
et
vått
selskap
–
med mye drikkevarer
som substantiv
:
om vær, årstid: nedbørrik,
regnfull
Eksempel
en
våt
sommer
Faste uttrykk
verken vått eller tørt
verken drikke eller mat
han hadde ikke fått i seg verken vått eller tørt
Artikkelside
vite
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vita
Betydning og bruk
ha kjennskap til
;
ha greie på
Eksempel
la noen få vite hva en mener
;
jeg visste ikke at de hadde flyttet
;
vet du hvordan det gikk?
det kan være løgn, for alt jeg vet
;
ikke si det til henne du vet
;
så vidt du vet det!
de visste ikke om det
;
han skulle bare visst at hva jeg tenkte
ha forstand på
;
ha innsikt i
Eksempel
ikke
vite
bedre
;
du vet ikke hva du snakker om
;
er ikke dette sløsing, så vet ikke jeg
;
de vet å innrette seg
;
vi visste ikke mye om konsekvensene
være sikker på
Eksempel
vite
noe med seg selv
;
en kan aldri
vite
;
det er ikke godt å
vite
hva en skal tro
;
jeg visste det ville gå slik
Faste uttrykk
det beste en vet
det en rangerer høyest (innenfor en kategori)
tørrfisk er det beste jeg vet
;
å løpe fritt er noe av det beste hunden vet
det en ikke vet, har en ikke vondt av
det en ikke kjenner til, blir en ikke plaget av
gadd vite
skulle gjerne vite
jeg gadd vite hvem som er uenig i det
gudene vet
det er ikke godt å si
;
ingen kan vite
gudene vet hva han kan finne på
ikke vite av
ikke godta eller ha med å gjøre
jeg vil ikke
vite
av slurv
;
han ville ikke vite av henne
ikke vite av seg
ikke være fullt bevisst
;
være fra seg
ikke vite hvilken fot en skal stå på
ikke vite hva en skal gjøre
ikke vite sin arme råd
ikke se noen utvei
må vite
kan du vel skjønne
jeg ble trett, må vite
vel vitende om
selv om en kjenner til
;
fullt klar over
hun la seg sent, vel vitende om at hun skulle opp tidlig neste dag
vite verken ut eller inn
ikke se noen utvei
Artikkelside
ut
adverb
Opphav
norrønt
út
Betydning og bruk
med retning
eller
bevegelse innenfra og utover
Eksempel
gå ut av huset
;
ut!
–
vekk fra rommet, huset
eller lignende
;
gå ut på gata
;
gå ut og spise
;
døra slår ut
;
slå ut vannet
;
se ut av vinduet
;
leiligheten vender ut mot gata
;
komme seg ut
;
bryte seg ut
i overført betydning
:
melde seg ut av laget
;
krigen brøt ut
;
bryte ut av miljøet
;
gå ut over
(
eller
utover) mandatet
fra et sentrum, et opphavssted
grenene vokser ut fra stammen
;
neset stikker ut i sjøen
;
strekke ut armen
;
gi ut bøker
;
gå ut fra (et startpunkt, en forutsetning)
;
ut fra dette kan vi slutte
;
flytte ut (fra hjemmet, landet)
;
føre ut varer
;
vi må ut for å fortelle om våre produkter
–
til utlandet, utenlands
fra det indre av landet, mot sjøen
eller
havet
dra lenger ut i dalen
;
ut mot fjorden
til større
vidde
(
2
II)
eller
mengde
strekke ut duken
;
sy ut kjolen
som
preposisjon
:
fiskerflåten stod ut sundet
av noe en har til rådighet
Eksempel
låne ut penger
;
måtte ut med opplysningene
;
ut med språket!
–
si sannheten!
fra en mengde, et forråd, en samling, en krets
ta ut, velge ut, plukke ut varer, kandidater
;
ta ut sine siste krefter
;
skille, merke, stikke seg ut (fra andre)
om tid: framover
Eksempel
skyte ut fristen
;
kom igjen ut i neste uke
;
vare dagen ut
–
hele dagen
;
forlenge forbudet ut over
(
eller
utover) 1. mai
som
preposisjon
:
bli værende ut året
over det hele
Eksempel
skitne ut klærne sine
;
skjemme ut noe
;
skjemme seg ut
;
det går ut over meg
til fullføring, helt, ferdig
Eksempel
lese ut boka
;
sove ut
;
gråte ut
;
slite seg ut
;
snakke ut
;
fylle ut et skjema
;
skjære, hogge ut (figurer) i tre
;
det er fullt ut forståelig
;
holde ut
;
stå løpet ut
;
komme uheldig ut
til ingenting, bort
slokne, dø ut
;
blåse, tørke ut noe
;
kutte ut (forbindelsen, røyken)
i stand, ferdig
ruste ut et skip, en hær
i det ytre
Eksempel
se, høres rart ut
;
det ser ut til å bli regn
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge, bestandig
dra ut med
ta tid (med en avtale, hendelse)
drikke ut
tømme glasset
eller lignende
drite seg ut
også
i overført betydning
: gjøre seg til latter
gå ut
ikke være gyldig lenger
;
overskride
,
utløpe
(1)
fristen går ut på mandag
;
avtalen gikk ut i fjor
dra til utested
jeg går som oftest ut i helgene
gå ut og inn hos
være stadig gjest hos (noen)
komme ut på ett
være hipp som happ
legge seg ut
legge på seg
ligge rett ut
ligge helt utstrakt
rase ut
rase fra seg
se godt ut
se sunn og frisk ut
vite verken ut eller inn
ikke se noen utvei
Artikkelside
tørr
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þurr
Betydning og bruk
som ikke inneholder
eller
er dekket av væte
;
motsatt
bløt
(
2
II
, 1)
,
fuktig
(1)
,
våt
(1)
Eksempel
få tøyet tørt
;
skifte på seg tørre klær
;
tørr asfalt
;
tørr luft
;
tørr snø
;
tørre brønner
;
holde seg tørr på beina
;
kjelen er kokt tørr
;
grave grøfter for å gjøre området tørrere
;
kaka var i tørreste laget
brukt som adverb:
maten må stå tørt
brukt som substantiv:
skifte på seg tørt
som ikke står under vann
;
som er på landjorda
Eksempel
få tørt land under føttene igjen
om vær og klima: uten nedbør
Eksempel
en tørr sommer
;
det ventes en tørrere værtype
som mangler naturlig fuktighet, for eksempel fett eller slim
Eksempel
tørre
og magre hender
;
tørr hud
;
tørt hår
;
være tørr i halsen
;
tørr hoste
som har tørket inn
Eksempel
tørt brød
;
tørr ved
;
en tørr gran
om vin: som inneholder lite sukker
;
sec
;
jamfør
halvtørr
(2)
som ikke drikker alkohol
;
jamfør
tørrlagt
Eksempel
han har holdt seg tørr i fem år
om lyd: skarp, knirkende
Eksempel
tørr stemme
;
tørr latter
uten vanlig tilbehør
Eksempel
spise maten tørr
brukt som substantiv:
spise tørt
kort, kjølig, behersket, lakonisk
Eksempel
tørr
humor
brukt som adverb:
svare tørt
kjedelig, uinteressant, uttrykksløs
Eksempel
holde seg til de
tørre
fakta
;
en
tørr
pedant av en lærer
;
framstillingen var vel tørr
Faste uttrykk
gå tørr
bli tømt for vann eller annen væske
bekken har gått tørr
ha sitt på det tørre
ikke risikere noe, ha gardert seg
holde kruttet tørt
være forberedt på kamp
holde seg tørr
hindre at en blir våt
ha med paraply for å holde seg tørr
avstå fra alkohol eller annet rusmiddel
han har holdt seg tørr i fem år
på tørre never
uten våpen
de slåss på tørre never
tørr bak ørene
voksen, erfaren
han er bare 20 år og knapt tørr bak ørene
;
hun er ikke tørr bak ørene ennå
tørre tårer
simulert sorg
;
jamfør
krokodilletåre
verken vått eller tørt
verken drikke eller mat
han hadde ikke fått i seg verken vått eller tørt
Artikkelside
tidlig
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
tiˋd- i bet. 1
Opphav
norrønt
tíðligr
;
lavtysk
tidelik
Betydning og bruk
som har med tid å gjøre
Eksempel
Gud er verken romlig eller
tidlig
som hender i god tid
;
som ligger før
eller
nær begynnelsen av noe
Eksempel
et
tidlig
nummer i rekken
;
en
tidlig
utgave
;
tidlig
morgen
;
i dag, i morgen
tidlig
;
i hennes
tidligste
ungdom
;
i
tidligere
tider
;
en
tidligere
kollega
;
gå
tidlig
(fra arbeidet)
;
tidlige
grønnsaker
;
bli
tidlig
voksen
som adverb
: om kort tid, snart
Eksempel
hvor
tidlig
går første tog?
vi får svar
tidligst
til uka
;
han flyttet
tidlig
hjemmefra
;
være
tidlig
ute
;
tidlig
på dagen
Faste uttrykk
i tidligste laget
før enn nødvendig eller ønskelig
Artikkelside
stol
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stóll
,
egentlig
‘noe faststående’
Betydning og bruk
møbel til å sitte på
Eksempel
sette en
stolen
for døren
–
tvinge en til et valg
;
falle mellom to
stoler
–
passe verken til det ene eller det andre formål
;
pinne
stol
, kurv
stol
, lene
stol
, ligge
stol
, kubbe
stol
i
sammensetninger
: symbol på embete, verdighet, makt
konge
stol
, bispe
stol
, dom
stol
mest i
sammensetninger
: opphøyd plattform til å tale fra
Eksempel
preke
stol
, taler
stol
, lære
stol
;
presten stod alt på
stolen
bærende ramme, stativ til noe
Eksempel
vev
stol
, tak
stol
brett på strykeinstrument til å spenne strengene over
Faste uttrykk
stikke noe under stol
skjule eller fortie noe
vi kan ikke stikke under stol at mange er bekymret for framtiden
Artikkelside
snart
adverb
Vis bøyning
Betydning og bruk
om kort tid
;
jamfør
snarere
og
snarest
Eksempel
så
snart
som råd
;
komme
snart
;
nå er det
snart
slutt på pengene
så godt som
;
nesten
(1)
Eksempel
jeg vet
snart
verken ut eller inn
Faste uttrykk
snart det ene, snart det andre
noen ganger det ene, andre ganger den andre
snart sagt
praktisk talt, nesten
folk fra snart sagt hele kloden
så snart som
så fort som
la oss komme oss vekk så snart som mulig
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100