Bokmålsordboka
byll
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en byll | byllen | byller | byllene |
Opphav
av dansk byld; beslektet med ball (1 og bolle (1Betydning og bruk
betennelse med materiefylt hevelse;
Eksempel
- huden var full av verkende byller
Faste uttrykk
- få hull på byllenfå fortgang i en vanskelig sak
- etter flere samtaler fikk vi hull på byllen
- gå hull på byllenbli fortgang i en vanskelig sak
- det kommer til å ta lang tid før det går hull på byllen
- stikke hull på byllengripe inn for å få fortgang i en vanskelig sak
- vi må snakke sammen og stikke hull på byllen