Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

vanære 2

verb

Betydning og bruk

  1. bringe i vanære (1, fornærme, krenke
    Eksempel
    • bli vanæret
  2. som adjektiv i presens partisipp:
    Eksempel
    • en vanærende beskyldning

vanære 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • bli til vanære;
  • komme i vanære

gjøre skam på

Betydning og bruk

Sjå: skam
  1. skjemme ut, vanære
    Eksempel
    • gjøre skam på familien;
    • de gjorde ikke skam på sitt gode ryktet
  2. motbevise tydelig;
    gjøre til skamme
    Eksempel
    • laget gjorde skam på spådommene

skamme

verb

Opphav

norrønt skamma ‘skjemme, vanære’

Faste uttrykk

  • skamme seg
    føle skam;
    bli skamfull;
    skjemmes
    • han skammer seg over kroppen sin;
    • du skulle skamme deg

nedverdige

verb

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

gi dårligere anseelse;
Eksempel
  • slik framferd nedverdiger et menneske
  • brukt som adjektiv:
    • en nedverdigende handling

Faste uttrykk

  • nedverdige seg
    gjøre noe som er under ens verdighet

skjende

verb

Opphav

fra lavtysk, av schande ‘skam’

Betydning og bruk

  1. vanære (og ødelegge eller plyndre)
    Eksempel
    • skjende en grav
  2. Eksempel
    • skjende en kvinne

ydmyke

verb

Opphav

av dansk ydmyge; jamfør norrønt auðmýkja

Betydning og bruk

få noen til å føle seg underlegen;
Eksempel
  • ydmyke fangene;
  • en ydmykende behandling

Faste uttrykk

  • ydmyke seg
    overvinne sin stolthet og gjøre noe som krenker ens verdighet

vanhedre

verb

Betydning og bruk

føre skam over, vanære

vanheder

substantiv hankjønn

Opphav

av van-

Betydning og bruk

fornedre

verb

Opphav

fra lavtysk ‘gjøre lavere’; etterleddet beslektet med ned

Betydning og bruk

bringe skam over;
Eksempel
  • fornedre seg til å gjøre;
  • fornedre seg selv;
  • bli hånet og fornedret
  • brukt som adjektiv
    • fornedrende omstendigheter;
    • en fornedrende behandling