Bokmålsordboka
vanhedre
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å vanhedre | vanhedrer | vanhedra | har vanhedra | vanhedr!vanhedre! |
vanhedret | har vanhedret | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
vanhedra + substantiv | vanhedra + substantiv | den/det vanhedra + substantiv | vanhedra + substantiv | vanhedrende |
vanhedret + substantiv | vanhedret + substantiv | den/det vanhedrede + substantiv | vanhedrede + substantiv | |
den/det vanhedrete + substantiv | vanhedrete + substantiv |
Betydning og bruk
føre skam over, vanære