Розширений пошук

7 результатів

Словник букмола 7 oppslagsord

umyndig

прикметник

Вимова

også umynˊ-

Значення та вживання

  1. som ennå ikke er myndig (1)
  2. som er umyndiggjort
    Приклад
    • hun ble erklært umyndig

formynderskap

іменник середній

Значення та вживання

  1. det at noen har råderett over noen
    Приклад
    • kjempe imot formynderskapet
  2. gruppe personer som regjerer for en umyndig konge;
    Приклад
    • et formynderskap på tre personer styrte landet
  3. utidig innskrenkning av frihet
    Приклад
    • dette har en smak av statlig formynderskap

Фіксовані вирази

  • sette under formynderskap
    (midlertidig) frata en stat eller region selvråderett som følge av vanstyre
    • landet ble satt under formynderskap grunnet høy gjeld

vergemål

іменник середній

Походження

jamfør mål (2

Значення та вживання

forpliktelse og myndighet som en verge (1 har til å handle på vegne av en umyndig person
Приклад
  • personen ble satt under vergemål

verge 1

іменник чоловічий

Походження

av verge (3

Значення та вживання

i jus: person som er oppnevnt til å styre med sakene (særlig formuen) til en umyndig person
Приклад
  • møte i retten med verge

myndling

іменник чоловічий

Походження

av tysk Mündling, av gammelhøytysk munt; beslektet med myndig

Значення та вживання

umyndig person i forhold til sin verge (1

myndig

прикметник

Походження

av lavtysk mundich, opprinnelig ‘som har makt’; av gammelhøytysk munt ‘vern’

Значення та вживання

  1. som har nådd voksen alder, i Norge 18 år, og som kan gjøre avtaler og rå over egne midler uten medvirkning av verge (1;
    til forskjell fra mindreårig og umyndig
    Приклад
    • myndig alder;
    • han ble myndig i januar
  2. som vitner om makt og autoritet;
    Приклад
    • tale i en myndig tone;
    • gripe inn med myndig hånd;
    • en myndig leder
    • brukt som adverb:
      • opptre myndig

tutor

іменник чоловічий

Вимова

i fl også -oˊr-, i bet. 2 også tjuter

Походження

latin ‘formynder’, i betydning 2 fra engelsk

Значення та вживання

  1. jur. verge for umyndig, særlig sinnssyk, person
  2. universitetslærer som gir grunnundervisning