Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

taffel

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk tafel, tafele ‘bord’; fra latin tabula ‘tavle’

Betydning og bruk

  1. fornemt, overdådig måltid (ved høytidelig anledning)
    Eksempel
    • bli buden til det kongelige taffel
  2. fornemt dekket spisebord (ved høytidelig anledning)
    Eksempel
    • et festdekket taffel
  3. kortform av taffelmusikk
    Eksempel
    • spille taffel

Faste uttrykk

  • heve taffelet
    avslutte måltidet

heve taffelet

Betydning og bruk

avslutte måltidet;
Sjå: heve, taffel

karaffel

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk carafe; senere omdannet etter ord som gaffel, taffel

Betydning og bruk

flaskelignende beholder til å skjenke vin, vann eller annen drikke av