Bokmålsordboka
taffel
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et taffel | taffelet | taffeltafler | taflataflene |
Opphav
gjennom lavtysk tafel, tafele ‘bord’; fra latin tabula ‘tavle’Betydning og bruk
- fornemt, overdådig måltid (ved høytidelig anledning)
Eksempel
- bli buden til det kongelige taffel
- fornemt dekket spisebord (ved høytidelig anledning)
Eksempel
- et festdekket taffel
- kortform av taffelmusikk
Eksempel
- spille taffel
Faste uttrykk
- heve taffeletavslutte måltidet