Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

stuv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stúfr ‘stump, stubbe’; beslektet med stubb og stubbe

Betydning og bruk

stubbe (1)
(rest av) tøyrull
hale, stjert (på fugl)

stubb

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stubbr, av stuv

Betydning og bruk

rest som står igjen av noe;
stump
- - halmstubb
  - hårstubb
  - skjeggstubb
kort stykke;
bit
Eksempel
- det er bare en liten stubb å gå;
- lese en stubb
kort historie eller vise
Eksempel
- fortelle et par morsomme stubber;
- synge en stubb

Faste uttrykk

rubb og stubb
absolutt alt;
hver smitt og smule
laget vant rubb og stubb

stubbe

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stubbi

Betydning og bruk

gjenstående del av felt tre;
stuv (1)
Eksempel
- sitte på en stubbe
fiskeredskap satt sammen av 10–20 liner
Eksempel
- stubbene kan være på en 20 000–25 000 kroker

styv

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med stuv

Betydning og bruk

hale, stjert på fugl

styven

adjektiv

Opphav

Betydning og bruk