Bokmålsordboka
stuv
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stuv | stuven | stuver | stuvene |
Opphav
norrønt stúfr ‘stump, stubbe’; beslektet med stubb og stubbeBetydning og bruk
- stubbe (1), rotstubb, trestubb
- (rest av) tøyrull
- hale, stjert (på fugl)