Розширений пошук

12 результатів

Словник букмола 12 oppslagsord

statsborgerskap

іменник середній

Значення та вживання

det å være statsborger
Приклад
  • få norsk statsborgerskap

dobbelt statsborgerskap

Значення та вживання

statsborgerskap som gir rettigheter og forpliktelser i to land eller stater;

dobbelt, dobbel

прикметник

Походження

gjennom lavtysk, fra fransk, opprinnelig av latin duplus ‘foldet to ganger, dobbelt så stor’; av duo ‘to’

Значення та вживання

  1. sammensatt av to like eller lignende deler
    Приклад
    • dobbelte dører;
    • koffert med dobbelt bunn
    • brukt som adverb:
      • brette arket dobbelt
  2. som kan tolkes på to måter
    Приклад
    • et begrep med dobbelt betydning
  3. to ganger så mye
    Приклад
    • en dobbelt glede;
    • dobbelt porsjon;
    • gjøre dobbelt arbeid
    • brukt som adverb:
      • dobbelt ergerlig;
      • dobbelt så stor
    • brukt som substantiv:
      • øk masketallet til det dobbelte
  4. brukt som etterledd i sammensetninger der førsteleddet viser hvor mange ganger noe øker

Фіксовані вирази

  • dobbelt bestemmelse
    substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmerord) og substantiv i bestemt form
    • ‘dette landet’ har dobbelt bestemmelse
  • dobbelt bokføring
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, en debet- og en kreditside
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt bokholderi
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, både på debet- og kreditsiden
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt konsonant
    to like konsonanter skrevet etter hverandre;
    dobbeltkonsonant
  • dobbelt opp
    to ganger en oppgitt mengde
    • en kan ikke få dobbelt opp av alt
  • dobbelt statsborgerskap
    statsborgerskap som gir rettigheter og forpliktelser i to land eller stater
  • dobbelt/tostavelses tonelag
    intonasjon som går slik som i ordet ‘liket’;
    tonem 2;
    til forskjell fra enkelt/enstavelses tonelag
  • i dobbelt forstand
    med to betydninger
    • hun er musikalsk i dobbelt forstand og har evne både til å lytte og spille selv
  • komme under dobbelt ild
    • bli beskutt eller angrepet fra to sider
    • i overført betydning: bli angrepet eller få kritikk fra to kanter
  • se dobbelt
    se to synsbilder av de samme omgivelsene

statsborgerlig

прикметник

Значення та вживання

som gjelder statsborgere eller statsborgerskap
Приклад
  • statsborgerlige rettigheter

territorialprinsipp

іменник середній

Значення та вживання

  1. juridisk prinsipp som går ut på at alle (innenlandske eller utenlandske) gjenstander og personer innenfor området til en stat er underkastet lovene i denne staten
  2. i enkelte land: regel som går ut på at statsborgerskap blir tildelt på grunnlag av hvor en person er født

optant

іменник чоловічий

Походження

fra latin; av optere

Значення та вживання

innbygger i et avstått område som har valgt å beholde sitt opprinnelige statsborgerskap

optere

дієслово

Походження

av latin optare ‘ønske, velge’

Значення та вживання

om innbygger i et avstått landområde: velge mellom å beholde sitt opprinnelige statsborgerskap eller bli statsborger i det nye landet

naturalisere

дієслово

Походження

fra fransk

Значення та вживання

  1. gi en utlending statsborgerskap
  2. gjøre noe mer naturlig eller hverdagslig

botid, butid

іменник чоловічий або жіночий

Значення та вживання

tid en har bodd et sted, særlig om tid som kreves for å oppnå visse retter, for eksempel å bli tildelt leilighet
Приклад
  • kravet til botid for statsborgerskap er syv år

erverv

іменник середній

Походження

fra tysk

Значення та вживання

  1. det å skaffe, kjøpe, tilegne eller pådra seg noe;
    Приклад
    • reglene for erverv av norsk statsborgerskap;
    • erverv av aksjer i selskapet
  2. arbeid som gir inntekt;