Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

stank

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk; av stinke

Betydning og bruk

sterk, vond lukt
Eksempel
  • stank av råtnende kjøtt

stanke 1

verb

Betydning og bruk

lukte vondt, stinke

stanke 2

verb

Opphav

norrønt stanka; beslektet med stønne

Betydning og bruk

Eksempel
  • stanke og bære seg

stanksopp

substantiv hankjønn

Opphav

av stank

Betydning og bruk

dunst

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med dust (1

Betydning og bruk

  1. lukt, stank, eim
    Eksempel
    • kvalme dunster;
    • en svak dunst av parfyme
  2. i overført betydning: antydning (2)
    Eksempel
    • dunst av troverdighet;
    • det ligger en ullen dunst over utviklingen

stinke

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

gi fra seg stank, lukte vondt
  • virke motbydelig
    • selvros stinker

stinkbombe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

(liten) bombe, beholder som sprer stank når den eksploderer eller knuses

odør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin

Betydning og bruk

Eksempel
  • de kjente en svak odør av søppel

snek

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt snykr

Betydning og bruk

  1. skarp lukt, stank

tev

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þefr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kjenne teven av noe(n) i nakkenha noe(n) like bak seg
  2. særlig om vilt: teft, vær (3, 4)
    Eksempel
    • teven av et dyr
  3. vond lukt, stank
    Eksempel
    • en stram, råtten tev