Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

stadfeste

verb

Opphav

av stad ‘sted’ og II feste

Betydning og bruk

bekrefte, fastslå gyldigheten av
Eksempel
  • Høyesterett stadfestet dommen;
  • meldingen er ikke stadfestet

skulle

verb

Opphav

norrønt skulu

Betydning og bruk

  1. om framtid: komme til å
    Eksempel
    • det skal bli forandringer her i bygda;
    • vi skal reise i morgen
  2. brukt for å uttrykke påbud, befaling eller krav;
    Eksempel
    • du skal pusse tennene dine hver kveld;
    • du skal si meg hva det er;
    • sannheten skal fram;
    • jeg skulle hilse fra far
  3. brukt for å uttrykke ønske eller oppfordring;
    Eksempel
    • du skulle hjelpe broren din;
    • alle skulle gjøre sin plikt
  4. brukt for å uttrykke løfte eller forsikring
    Eksempel
    • jeg skal nok vente;
    • det skal nok gå bra
  5. brukt for å stadfeste noe
    Eksempel
    • jeg skal si det gikk bra
  6. ha ord på seg for noe
    Eksempel
    • han skal være flink
  7. brukt for å vise høflighet
    Eksempel
    • skal det være en kopp kaffe til?
  8. brukt for å uttrykke formodning eller mulighet
    Eksempel
    • det skulle vel la seg gjøre;
    • han skal være rik;
    • det skal være ekte gull;
    • det skal du regne med;
    • det skulle la seg gjøre
  9. brukt sammen med adverb (og uten hovedverb) for å uttrykke retning
    Eksempel
    • jeg skal hjem;
    • hva skulle han nå der?

Faste uttrykk

  • skal bli!
    brukt som svar på kommando eller forespørsel
  • skulle til
    • være bruk for;
      trenges
      • det er ikke lite som skal til
    • være i ferd med
      • hun skulle til å legge barna

konfirmere

verb

Opphav

av latin confirmare ‘bekrefte’

Betydning og bruk

  1. om prest: holde konfirmasjon (2)
    Eksempel
    • det var samme presten som både døpte og konfirmerte meg
  2. i passiv: få bekreftet sin dåpspakt i en kirkelig seremoni eller gjennomgå en lignende ikke-kirkelig seremoni som overgang til voksenlivet
    Eksempel
    • han skal konfirmeres til våren
  3. i jus: stadfeste en lov, forskrift eller lignende

Faste uttrykk

  • konfirmere seg
    bekrefte sin dåpspakt i en kirkelig seremoni eller gjennomgå en lignende ikke-kirkelig seremoni som overgang til voksenlivet

verifisere

verb

Opphav

fra middelalderlatin; av latin verus ‘sann’ og facere ‘gjøre’

Betydning og bruk

  1. attestere riktigheten av;
    Eksempel
    • verifisere en avskrift
  2. undersøke og fastslå riktigheten av;
    til forskjell fra falsifisere
    Eksempel
    • verifisere en teori;
    • de har verifisert hypotesen

signere

verb

Opphav

fra latin, av signum ‘tegn’

Betydning og bruk

  1. skrive under;
    sette navnetrekket sitt på
    Eksempel
    • brevet var signert av styreformannen;
    • forfatteren vil være til stede og signere boka si
  2. stadfeste opphav, særlig med signatur, initialer eller lignende
    Eksempel
    • maleriet var signert Edvard Munch
  3. skrive kontrakt eller avtale med
    Eksempel
    • fotballklubben signerte en ny spiss

approbere

verb

Uttale

aprobeˊre

Opphav

fra latin ‘godkjenne’, av ad ‘til’ og probare ‘prøve, godkjenne’

Betydning og bruk

  1. særlig juridisk: offentlig godkjenning av vedtak
    Eksempel
    • myndighetene har approbert søknaden
  2. i idrett: formell bekreftelse på at et arrangement er godkjent for allmenn deltakelse
    Eksempel
    • vinne et approbert stevne

godkjenne

verb

Betydning og bruk

stadfeste som gyldig eller god nok;
Eksempel
  • godkjenne regnskapet;
  • planene må godkjennes først;
  • bli godkjent under tvil;
  • godkjenne en avtale

sanksjonere

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • loven måtte sanksjoneres av Kongen
  2. utøve straffetiltak
    Eksempel
    • FN kan sanksjonere mot medlemsland som bryter FN-pakten

bevise

verb

Uttale

beviˊse

Opphav

fra lavtysk ‘vise ved hjelp av kjensgjerninger’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kan du bevise det?
    • det beviser ingenting;
    • bevise en påstand
  2. vise ved handling eller holdning
    Eksempel
    • bevise sin takknemlighet

ratifisere

verb

Opphav

fra latin, av ratus ‘bestemt, gyldig’ og facere ‘gjøre’

Betydning og bruk

om øverste styringsorgan i en stat: godkjenne eller stadfeste en internasjonal avtale