Avansert søk

24 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

sta

adjektiv

Opphav

norrønt staðr; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. om dyr: som ikke vil gå av flekken
    Eksempel
    • en sta hest
  2. om mennesker: stri (1, egensindig
    Eksempel
    • være sta og holde på sitt;
    • sta som et esel;
    • være sta på noe

slå seg vrang

Betydning og bruk

Se: vrang
  1. gjøre seg vanskelig;
    bli trassig og sta
    Eksempel
    • hesten slo seg vrang;
    • minstegutten slår seg vrang når han skal sove
  2. slutte å virke som normalt
    Eksempel
    • motoren slo seg vrang;
    • magen hadde slått seg vrang

vrang

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Betydning og bruk

  1. med innsiden ut;
    vrengt
    Eksempel
    • strømpebuksa var vrang
    • brukt som adverb:
      • ta genseren vrangt
  2. om maske (2: som en lager ved å trekke tråden gjennom en løkke fra baksiden;
    til forskjell fra rett (3, 4)
    Eksempel
    • et mønster med rette og vrange masker
    1. brukt som adverb:
      • strikke rett og vrangt
    2. brukt som substantiv:
      • strikke en rett og en vrang
  3. som ikke er riktig (i en bestemt situasjon);
    uriktig, falsk;
    feil
    Eksempel
    • felle vrange dommer;
    • vite hva som er rett og vrangt i livet
    • brukt som adverb:
      • svelge vrangt
  4. som volder bry;
    Eksempel
    • det var et vrangt arbeid
    • brukt som adverb:
      • stedet ligger vrangt til
  5. som er tverr og stri;
    Eksempel
    • ikke vær så vrang, da!
    • være vrien og vrang;
    • være vrang i ord

Faste uttrykk

  • slå seg vrang
    • gjøre seg vanskelig;
      bli trassig og sta
      • hesten slo seg vrang;
      • minstegutten slår seg vrang når han skal sove
    • slutte å virke som normalt
      • motoren slo seg vrang;
      • magen hadde slått seg vrang

stri 2, strid 2

adjektiv

Opphav

norrønt stríðr

Betydning og bruk

  1. om hår, gress eller lignende: som står rett opp eller ut;
    strittende
    Eksempel
    • ha stritt hår og skjegg
  2. om vær eller strøm i vann: hard, sterk
    Eksempel
    • vinden ble striere og striere
    • brukt som adverb:
      • elva gikk stri
  3. om menneske eller dyr: sta, umedgjørlig
    Eksempel
    • en stri og hard person
    • brukt som adverb:
      • stå stritt på sitt
  4. svært slitsom;
    Eksempel
    • en stri tørn
    • brukt som adverb:
      • ha det stritt
  5. Eksempel
    • stille strie krav

Faste uttrykk

  • i strie strømmer
    i stor mengde
    • ølet fløt i strie strømmer;
    • folk forlot landet i strie strømmer

staur

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staurr

Betydning og bruk

  1. tynn påle eller stokk som er spisset i den ene enden
    Eksempel
    • sette kornnek på staur
  2. tynn, spiss stang av annet materiale, særlig jern;
    jamfør jernstaur
  3. sta eller dum person
    Eksempel
    • en gammel staur som nekter å gi seg

Faste uttrykk

  • bort i/borti staur og vegger
    riv ruskende galt
    • tilbudet var helt bort i staur og vegger;
    • beløpet er borti staur og vegger
  • bære staur
    slite med å holde sammen noe som spriker

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘faststående’; av sta

Betydning og bruk

  1. ikke skiftende, stø, fast
    Eksempel
    • været har vært stadig i høst;
    • en stadig og pålitelig arbeidskar
  2. Eksempel
    • være en stadig gjest hos en;
    • stadige gjentakelser
  3. Eksempel
    • gå i en stadig rus
  4. Eksempel
    • han blir stadig verre;
    • det skjer stadig ulykker;
    • hun skriver stadig i avisene;
    • stadig vekk;
    • støtt og stadig

bukkebein, bukkeben

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. bein på bukk (1, 1)

Faste uttrykk

  • sette bukkebein
    være gjenstridig, sta
    • de satte bukkebein og ville ikke godta et forlik

startup

substantiv hankjønn

Uttale

staˊrtøp

Opphav

av engelsk start-up

Betydning og bruk

nystartet bedrift;
Eksempel
  • arbeide med å utvikle startuper

stedig

adjektiv

Opphav

beslektet med stadig

Betydning og bruk

status quo

substantiv ubøyelig

Uttale

staˊtus kvo

Opphav

av latin status quo (ante bellum) ‘den tilstand som (hersket før krigen)'

Betydning og bruk

uforandret stilling eller tilstand