Avansert søk

36 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

sone 2

verb

Opphav

fra lavtysk, av sone ‘erstatning’

Betydning og bruk

  1. gjøre bot for
    Eksempel
    • sone sin synd
  2. bli straffet;
    Eksempel
    • sone det andre har forbrutt;
    • sone en dom på fem år

sone 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra gresk ‘belte’

Betydning og bruk

avgrenset område med særegne forhold eller bestemmelser;
Eksempel
  • atomfri sone;
  • etablere en nøytral sone mellom partene i en konflikt;
  • de tempererte sonene på jordkloden

temperert

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av temperere

Betydning og bruk

  1. passe varm;
    Eksempel
    • en temperert vin
  2. om tangentinstrument: med jevn avstand i tone mellom halvtonetrinnene i en oktav
    Eksempel
    • et temperert klaver

Faste uttrykk

  • temperert klima
    klima med skiftende vær og markerte årstider;
    til forskjell fra tropisk og arktisk klima
  • temperert sone
    område på jorda med temperert klima

soningstilbud

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. forhold som en person kan sone idømt straff under
    Eksempel
    • soningstilbud for menn med psykiske lidelser;
    • åpent soningstilbud
  2. institusjon der man kan sone en straff

soningskø

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rekke av dømte som venter på å sone (2, 2)

åpen soning

Betydning og bruk

det å sone (2, 2) i anstalt med lavere sikkerhetsnivå;
Se: soning

sonoffer

substantiv intetkjønn

Opphav

av sone (2

Betydning og bruk

offer som skal gjenopprette et brutt forhold mellom en guddom og mennesker;

soning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å sitte i fengel for noe;
Eksempel
  • sitte inne til soning

Faste uttrykk

  • lukket soning
    det å sitte i fengsel
  • åpen soning
    det å sone (2, 2) i anstalt med lavere sikkerhetsnivå

straff

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

gjengjeld for ulydighet, forgåelse
Eksempel
  • straff som fortjent;
  • straffen lød på to års ubetinget fengsel;
  • fengselsstraff, dødsstraff;
  • komme på straffkomme på straffeanstalt

Faste uttrykk

  • sone sin straff
    sitte i fengsel;
    bøte for et lovbrudd

forsone

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og sone (2

Betydning og bruk

bli enige, komme overens;
Eksempel
  • ektefellene ble forsonet;
  • forsones med søsknene sine
  • brukt som adjektiv:
    • holde et forsonende innlegg;
    • en forsonende samtale

Faste uttrykk

  • forsone seg med
    slå seg til ro med;
    avfinne seg med, akseptere
    • forsone seg med skjebnen sin