Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

sement

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘tilhogd stein’, av caedere ‘hogge’

Betydning og bruk

  1. pulver som blir framstilt ved brenning og finmaling av kalkstein og leire og brukes som bindemiddel i betong og mørtel
  2. noe som er støpt med sement (1);
    Eksempel
    • hun falt rett ned på sementen

sementsekk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sekk med sement (1);
sekk til å ha sement i

sementmørtel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

blanding av sement (1), vann og sand

sementere

verb

Betydning og bruk

  1. belegge, dekke eller feste med sement;
    lage av sement
    Eksempel
    • sementere en steinmur
  2. i overført betydning: forhindre forandring
    Eksempel
    • sementere utviklingen

sand

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sandr

Betydning og bruk

  1. små, harde korn av forvitrede bergarter
    Eksempel
    • fin sand;
    • betong lages av sand og sement

Faste uttrykk

  • bygge sitt hus på sand
    etablere noe på sviktende grunnlag
  • løpe ut i sanden
    ikke føre til noe
  • sand i maskineriet
    noe som får for eksempel et arbeid eller en prosess til å gå tungt og trått
  • selge sand i Sahara
    selge vanskelig omsettelige varer
  • stikke hodet i sanden
    ikke ville se ubehagelige sannheter i øynene
  • strø sand på
    passivt godkjenne det som andre har bestemt

betong

substantiv hankjønn

Uttale

betånˊg

Opphav

gjennom fransk; fra latin bitumen ‘jordbek, asfalt’

Betydning og bruk

byggemateriale av sement, sand, vann og pukkstein eller singel
Eksempel
  • en bygning i glass og betong

Faste uttrykk

  • armert betong
    betong med innstøpte stålstenger

tilslag 2

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør slag (2

Betydning og bruk

steinmaterialer som sammen med sement, vann og eventuelle tilsetningsstoffer blandes til betong eller mørtel

klink 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. brente kuler som brukes i produksjon av sement;

mursement

substantiv hankjønn

Opphav

av mur

Betydning og bruk

kalkrik sement brukt til mørtel

mørtel

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som morter (1

Betydning og bruk

blanding av sement eller kalk og sand og vann, brukt til bindemiddel i mur og til murpuss