Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

rutte

verb

Opphav

fra lavtysk ‘røve, plyndre’; opprinnelig ‘sløse’

Faste uttrykk

  • ha/få å rutte med
    disponere, kunne bruke (ressurser, penger eller lignende)
    • han har ikke mye å rutte med for tiden;
    • de vil få mer å rutte med

ru 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. grov og ujevn på overflaten
    Eksempel
    • ha ru hud;
    • ru hender
  2. Eksempel
    • hun hadde ru stemme

skjebbe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med skabb egentlig ‘som har rutt skinn’

Betydning og bruk

hork 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med herk; opprinnelig ‘noe som skraper, er rutt’

Betydning og bruk

vidjebånd, vidjering (for eksempel på gjerde eller grind)