Bokmålsordboka
hes
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| hes | hest | hese | hese |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| hesere | hesest | heseste |
Opphav
jamfør norrønt hássBetydning og bruk
uklar, klangløs og hvesende i stemmen;
Eksempel
- synge med sensuell og hes stemme;
- bli hes av forkjølelse;
- skrike seg hes
- brukt som adverb
- han hvisket hest