Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

oldtid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. eldste historiske tid;
    tidsbolk fra de eldste kjente samfunn og fram til middelalderen
  2. den eldste geologiske perioden, fra kambrium (2) til og med perm (3, 2)

mime 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin mimus; fra gresk mimos ‘etterligner, skuespiller’

Betydning og bruk

  1. i gresk-romersk oldtid: folkelig komedieform
  2. dramatisk kunstform der uttrykksmidlene er kroppsbevegelser og skiftende ansiktsuttrykk;

gamletid, gammaltid, gammeltid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. i bestemt form entall: gammel tid, eldre tid
    Eksempel
    • i gamletiden
  2. eldre betegnelse for eldste historiske tid (i Norge ofte regnet fram til begynnelsen av vikingtiden);
  3. eldre geologisk betegnelse for tidsalder i jordhistorien (fra kambrium til perm (3) som en har de første viktige fossile funnene fra

old-

prefiks

Opphav

trolig av lavtysk olt ‘gammel’, jamfør engelsk old; beslektet med norrønt ǫld ‘tidsalder’, alder og ale

Betydning og bruk

som stammer fra eller gjelder svært gammel tid;
i ord som oldfunn og oldtid

kambriumperiode

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: den eldste geologiske perioden i jordas oldtid;
jamfør paleozoikum

paleozoikum

substantiv ubøyelig

Uttale

paleosoˊikum

Opphav

av paleo- og gresk zoon ‘dyr’

Betydning og bruk

jordens oldtid (2);
perioden fra kambrium (2) til perm (3, 2) (ca. 541 til ca. 252 millioner år tilbake i tid)

håndskrift 2, handskrift 2

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk Handschrift, fra latin manu scriptum ‘håndskrevet (bok)'; jamfør skrift (2

Betydning og bruk

håndskrevet verk (oftest avskrift) fra eldre tid, særlig oldtid eller middelalder;
Eksempel
  • studere gamle håndskrifter

permtid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: den yngste delen av jordas oldtid (ca. 299 til 252 millioner år tilbake i tid);
jamfør paleozoikum

mysterium

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av gresk av mystes ‘innvidd’, av myein ‘lukke øyne og munn’; i betydningen ‘skuespill’ av latin ministerium ‘gudstjeneste’

Betydning og bruk

  1. uforklarlig fenomen;
    Eksempel
    • opphavet til livet er et mysterium;
    • det er et mysterium at hun greide eksamen;
    • det er et av livets mysterier;
    • de løste mysteriet
  2. i gresk og romersk oldtid: kultus for innvidde
    Eksempel
    • de orientalsk-hellenistiske mysterier
  3. skuespill med bibelsk tema i middelalderen og renessansen;

permperiode

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør perm (3

Betydning og bruk

i bestemt form entall: den yngste perioden i jordas oldtid (ca. 299 til 252 millioner år tilbake i tid);
jamfør paleozoikum