Artikkelside

Bokmålsordboka

pantomime

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en pantomimepantomimenpantomimerpantomimene

Opphav

av gresk panto- ‘alt’, jamfør pan-, og mimos ‘etterligner, skuespiller’, opprinnelig ‘som etterligner alt’

Betydning og bruk

skuespill uten ord der en bare uttrykker seg ved bevegelser og mimikk;
jamfør mime (1, 2)