Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

mudd, mutt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av samisk muoddá, akkusativ og genitiv muottá

Betydning og bruk

pelskofte, pesk

mutt 2

adjektiv

Opphav

jamfør mumle og mukke

Betydning og bruk

fåmælt og sur;
tverr, gretten
Eksempel
  • han er mutt og irritabel;
  • et mutt svar

trumpete, trumpet

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • han ble trumpete og sur

sær

adjektiv

Opphav

norrønt sér, opprinnelig ‘for seg, særskilt’, dativ av refleksivt pronomen sik

Betydning og bruk

  1. som skiller seg ut;
    egen, rar;
    spesiell
    Eksempel
    • være sær av seg;
    • ha sære meninger
  2. vanskelig å gjøre til lags;
    mutt, furten
    Eksempel
    • nå må du ikke bli sær

sur

adjektiv

Opphav

norrønt súrr

Betydning og bruk

  1. med skarp smak eller lukt (som av sitron eller eddik);
    motsatt søt (1)
    Eksempel
    • sure plommer;
    • rognebær er sure;
    • sure oppstøt;
    • sur røyk;
    • melka var blitt sur
  2. i kjemi: som har egenskaper som en syre;
    som har en pH-verdi under 7;
    motsatt basisk
    Eksempel
    • en sur løsning;
    • sur nedbør;
    • sure vassdrag
  3. Eksempel
    • sur jord
  4. kald og ruskete;
    Eksempel
    • det er surt ute i dag;
    • sur vind
  5. hard, stri, vanskelig
    Eksempel
    • gjøre livet surt for noen
    • brukt som adverb:
      • surt tjente penger
  6. misfornøyd, mutt, gretten
    Eksempel
    • en sur gammel grinebiter;
    • ingen sure miner
    • brukt som adverb:
      • se surt på noen

stuss 4

adjektiv

Opphav

fra tysk; beslektet med stuss (2

Betydning og bruk

ordknapp, mutt
Eksempel
  • han er stuss og tverr

tverr

adjektiv

Opphav

norrønt þverr, egentlig ‘som går på tvers’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en tverr vending til venstre
  2. Eksempel
    • han sa tvert nei til forslaget
  3. Eksempel
    • være tverr og mutt