Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
7 treff
Bokmålsordboka
7
oppslagsord
lutt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
og
fransk
;
fra
arabisk
al’ud
, opprinnelig ‘instrument av tre’
Betydning og bruk
strengeinstrument
som kan minne litt om en gitar
Artikkelside
lute
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lúta
, opprinnelig ‘henge slapt ned’
Betydning og bruk
være bøyd framover
;
bøye seg
;
helle
(
2
II
, 2)
Eksempel
lute
framover
;
lute
seg ut av vinduet
;
lute
med hodet
Artikkelside
lut
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lútr
;
av
lute
(
1
I)
Betydning og bruk
med rygg og skuldrer som heller framover
;
framoverbøyd
,
lutende
Eksempel
hun er blitt svært
lut
Artikkelside
banjo
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
;
trolig av
gresk
pandoura
‘trestrenget lutt’
Betydning og bruk
strengeinstrument
med rund lydkasse
Eksempel
spille på en banjo med fem strenger
Artikkelside
domra
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
dåˊmra
Opphav
gjennom
russisk
;
fra
turkotatarisk
Betydning og bruk
russisk strengeinstrument som ligner på
lutt
Artikkelside
sitar
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra persisk, av
se
‘tre’ (II) og
tar
‘streng’
Betydning og bruk
indisk langhalset lutt
Artikkelside
luttspiller
,
luttspeller
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som spiller
lutt
Artikkelside