Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 179 oppslagsord

linje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin linea, av linum ‘lin’, opprinnelig ‘tråd av lin’; jamfør line

Betydning og bruk

  1. smal stripe, (tenkt) strek
    Eksempel
    • en stiplet linje;
    • en notatblokk med linjer til å skrive på;
    • stien skar seg i en nesten rett linje gjennom skogen
  2. i matematikk: størrelse med bare én dimensjon
    Eksempel
    • trekke en linje mellom to punkter
  3. omriss eller kontur som danner en (tenkt) strek langs ytterkantene av noe
    Eksempel
    • linjene i landskapet;
    • en bil med fine linjer
  4. vannrett rad eller rekke av ord, tall, noter eller lignende
    Eksempel
    • et vers på fire linjer;
    • skriv noen linjer om hvordan du har det!
    • svaret står på tredje linje;
    • spille første linje av sangen på gitar
  5. rad, rekke eller sjikt av personer, enheter eller lignende
    Eksempel
    • soldatene stod på linje ved siden av hverandre;
    • være i fremste linje i arbeidet mot doping
  6. rekke av slektninger oppover eller nedover i generasjonene;
    slektslinje, slektsgren
    Eksempel
    • etterkommere i rett nedstigende linje
  7. forbindelse mellom hendelser, fenomener og lignende
    Eksempel
    • boka ble begynnelsen på en oppadgående linje i forfatterskapet
  8. kanal eller forbindelse som muliggjør kommunikasjon;
    Eksempel
    • brudd på linja;
    • rydde linja før neste toga
  9. framgangsmåte;
    Eksempel
    • de er enige om de store linjene;
    • ha helt klare linjer for hva de må gjøre når en krise oppstår;
    • føre en hard linje i forhandlingene;
    • ulike mediers redaksjonelle linje
  10. i Forsvaret: mobiliseringsstyrke av de 15 yngste årsklassene av vernepliktige;
    til forskjell fra landvern
  11. eldre betegnelse for studieretning
    Eksempel
    • praktisk eller teoretisk linje;
    • allmennfaglig linje
  12. i bestemt form: ekvator
    Eksempel
    • passere linja
  13. eldre lengdemål lik ¹⁄₁₂ tomme

Faste uttrykk

  • arbeid i linje
    arbeid som er direkte knyttet til produksjon;
    jamfør stab (2)
  • holde linjen
    vente eller fortsette å lytte i telefonen
    • vennligst hold linjen
  • lese mellom linjene
    forstå noe som ikke er direkte uttrykt
  • over hele linja
    for alle;
    blant alle uten unntak
    • i en periode har vi måttet kutte over hele linja
  • på linje med
    • på samme måte som
      • bli vurdert på lik linje med andre søkere
    • nokså lik; jevngod med
      • tilbudet deres er på linje med de beste i utlandet
  • stamme fra noen i like linje
    nedstamme direkte gjennom bare mannlige ledd (10)
  • være på linje
    ha samme syn, være enig
    • i denne saken er vi faktisk helt på linje

punktere

verb

Betydning og bruk

  1. sette prikker
    Eksempel
    • punktere en linje
  2. stikke eller få stukket hull på, særlig noe det er luft eller gass inni
    Eksempel
    • punktere trommehinnen;
    • punktere på venstre bakhjul;
    • sykkelen punkterte
    • brukt som adjektiv:
      • et punktert dekk
  3. i overført betydning: ødelegge eller få til å miste futten
    Eksempel
    • utvisningen punkterte kampen

Faste uttrykk

  • punktert note
    note med et punktum etter som viser at lengden er en og en halv gang den opprinnelige lengden

rettlinjet, rettlinja

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som danner eller består av en rett linje eller rette linjer
    Eksempel
    • rettlinjet bevegelse
  2. som har strenge og klare leveregler;
    Eksempel
    • en rettlinjet personlighet

rett 3

adjektiv

Opphav

norrønt réttr

Betydning og bruk

  1. ikke buet;
    bein, rank
    Eksempel
    • en rett linje;
    • rett til værs;
    • rett i ryggen
  2. i samsvar med regler eller lover;
    riktig, korrekt;
    høvelig, passende
    Eksempel
    • finne det rette ordet;
    • være på rett vei;
    • i rett tid;
    • se hva som er vrangt og rett;
    • være på rette siden av loven
    • brukt som adverb:
      • skrive rett;
      • løse oppgaven rett;
      • huske rett
  3. som snur den vanlige eller pene siden ut;
  4. riktig, rettferdig;
    sømmelig
    Eksempel
    • finne noe rett og riktig;
    • kjempe for det rette
  5. brukt som adverb: uten omveier eller avbrudd;
    direkte
    Eksempel
    • rett opp;
    • rett ned
  6. brukt som adverb: like (3, 2)
    Eksempel
    • rett utenfor
  7. brukt som adv: svært, riktig (2)
    Eksempel
    • rett lenge;
    • det var rett varmt;
    • rett ofte

Faste uttrykk

  • gå rett hjem
    slå godt an
    • musikken gikk rett hjem hos publikum
  • rett og slett
    simpelthen
  • rett som det var
    med ett;
    plutselig

ritornell

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra italiensk, av ritornare ‘vende tilbake’

Betydning og bruk

  1. i musikk: korte, tilbakevendende avsnitt
  2. italiensk folkesang som består av trelinjede strofer der første og tredje linje rimer

ring 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hringr

Betydning og bruk

  1. smal og tynn sirkelformet gjenstand med åpning i midten
    Eksempel
    • ha ringer på fingrene;
    • en okse med ring i nesen;
    • pumpe luft i ringene på en sykkel
  2. sirkelformet linje;
    Eksempel
    • ring rundt månen varsler snø;
    • glassene setter ringer på bordet;
    • blåse røyken ut i ringer;
    • danse i ring;
    • gå i ring;
    • folk stod i ring rundt den skadde
  3. podium med tau rundt til boksekamp;
  4. lag, organisasjon
  5. overenskomst mellom bedrifter for å beherske et marked

Faste uttrykk

  • de olympiske ringene
    symbol for olympiske leker med fem ringer med ulike farger som står for vennskap mellom de fem verdensdelene
  • ringen er sluttet
    noe er fullført eller ført tilbake til utgangspunktet
  • slå ring om
    verne, beskytte
    • slå ring om dem som har mistet nær familie
  • som ringer i vannet
    om rykte eller nyhet: som fort blir kjent av mange;
    som ild i tørt gress

riktig

adjektiv

Opphav

fra tysk, opprinnelig ‘som følger en rett linje’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • rett og riktig;
    • finne det riktige svaret;
    • alt gikk riktig for seg;
    • regnskapet var riktig;
    • framgangsmåten var den eneste riktige;
    • riktig vei;
    • svaret var riktig nok, selv om oppsettet var feil
  2. helt ut;
    ordentlig
    Eksempel
    • det ble ikke riktig jul i år;
    • et riktig uvær
    • brukt som adverb:
      • riktig pent;
      • riktig gode venner;
      • en riktig snill gutt;
      • det var riktig livlig
  3. brukt som adverb: akkurat, nettopp
    Eksempel
    • han er ikke riktig klok;
    • det var riktig noe for deg
  4. brukt som sisteledd i sammensetninger: som samsvarer med eller passer til det førsteleddet nevner

retning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av rette (2

Betydning og bruk

  1. linje som noe beveger seg langs;
    Eksempel
    • i nordlig retning;
    • retning høyre
  2. gang i en utvikling;
    Eksempel
    • holde retningen;
    • samtalen tok en ny retning
  3. Eksempel
    • en filosofisk retning

Faste uttrykk

  • i alle retninger
    til alle kanter
    • papirene blåste i alle retninger
  • i retning av
    bortimot
    • utviklingen går i retning av større frihet
  • noe i den retning
    noe lignende
    • hun har aldri hevdet noe i den retning

oppstigende

adjektiv

Betydning og bruk

som beveger seg oppover
Eksempel
  • oppstigende luft

Faste uttrykk

  • i oppstigende linje
    når en teller generasjonene bakover i tiden

projeksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; beslektet med projisere

Betydning og bruk

  1. i matematikk: avbildning av en geometrisk figur på et plan eller en linje
  2. geografisk: framstilling av (en del av) jordoverflaten på et plan;
  3. framvisning av lysbilder på en skjerm eller lignende
  4. i psykologi: det å verge seg mot uakseptable motiver og forestillinger hos seg selv ved å overføre dem på andre personer;