Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 78 oppslagsord

kull 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk

Betydning og bruk

  1. dyreunger som er født eller klekket samtidig av samme mor
    Eksempel
    • bikkja har fått et nytt kull med valper
  2. barneflokk født av samme mor og far
    Eksempel
    • han hadde flere kull barn med sine tre koner
  3. gruppe personer som er født samme år, går på samme trinn på skole eller lignende;
    Eksempel
    • et nytt kull studenter

Faste uttrykk

  • lyse i kull og kjønn
    om eldre forhold: rettslig anerkjenne et barn som sitt

kull 2, køl

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kol

Betydning og bruk

  1. svart, brennbart stoff med høyt innhold av karbon (2, enten utvunnet av berget eller produsert ved å tørrdestillere tre
    Eksempel
    • bryte kull;
    • fyre med kull;
    • svart som kull
  2. Eksempel
    • tegne med kull

kull 3

substantiv ubøyelig

Opphav

fra dansk, jamfør norrønt kollr ‘hode, isse’; jamfør koll (1

Faste uttrykk

  • om kull
    • fra oppreist til liggende;
      på hodet, over ende;
      jamfør i koll
      • hun snublet og stupte om kull
    • i en helt ny retning;
      i oppløsning;
      jamfør kullkaste
      • planene våre ble kastet om kull

kulle, køle

verb

Betydning og bruk

  1. ta inn kull (2, 1) (til drivstoff);
    bunkre kull
  2. sverte med kull

Faste uttrykk

  • køle på
    få opp farten;
    ta sterkere i

lagerressurs

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

naturressurs som forbrukes og ikke kan fornyes, for eksempel olje og kull;
til forskjell fra kretsløpsressurs

revebøle

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. hi til rev;
  2. kull med reveunger

fossilt brensel

Betydning og bruk

brennbart, organisk materiale (som kull, olje og naturgass) som forekommer naturlig i jorda;

brensel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

materiale, gass eller væske som utvikler varme ved forbrenning, og som brukes som energikilde
Eksempel
  • sanking av tørrved til brensel;
  • bruke naturgass og olje som brensel

Faste uttrykk

  • fossilt brensel
    brennbart, organisk materiale (som kull, olje og naturgass) som forekommer naturlig i jorda

brenner

substantiv hankjønn

Opphav

av brenne (2

Betydning og bruk

  1. person (for eksempel i industrien) som produserer noe ved brenning
  2. apparat som varmer opp rom ved å bruke olje, kull, gass eller lignende som brennstoff
    Eksempel
    • treflis blir matet inn i brenneren
  3. apparat til å brenne (2, 3) med
  4. munnstykke i et forbrenningsapparat der brennstoffet fordeles
    Eksempel
    • bytte ut brenneren på primusen

lovmessighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å være lovmessig (1)
    Eksempel
    • virksomhetens lovmessighet
  2. det å være lovmessig (2);
    lovbundet sammenheng;
    Eksempel
    • metan fins med naturgitt lovmessighet overalt der det fins kull