Avansert søk

19 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

kritt 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk krite; fra latin creta, opprinnelig ‘jord fra Kreta’

Betydning og bruk

  1. hvit eller lysegrå kalkstein fra krittperioden
  2. stykke av kritt (1, 1)
    Eksempel
    • skrive med kritt på tavla

kritt 2

substantiv ubøyelig

Opphav

av kritt (1

Betydning og bruk

periode i geologisk tidsregning (145 til 66 millioner år tilbake i tid), etter jura (2;

kritte

verb

Betydning og bruk

  1. streke opp eller tegne med kritt (1, 2)
    Eksempel
    • kritte opp figurer på asfalten
  2. stryke over eller smøre med krittblanding
    Eksempel
    • kritte veggene i et rom

kritthus

substantiv intetkjønn

Opphav

av kritt (1; jamfør krit

Betydning og bruk

om eldre forhold: bøsse eller eske til å oppbevare skrivekritt og penger til regnskapsføring

Faste uttrykk

  • være i kritthuset
    bli godt likt

krit

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som kritt (1, da gjeldsposter ofte ble skrevet med kritt på en tavle

Faste uttrykk

tegnekritt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kritt til å tegne (1) med

krittegning, kritt-tegning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tegning laget med kritt (1, 3)

juraperiode

substantiv hankjønn

Opphav

av jura (2

Betydning og bruk

i bestemt form entall: geologisk periode mellom trias og kritt (2;

kritthvit, krittkvit

adjektiv

Betydning og bruk

hvit som kritt (1, 1);
helt hvit
Eksempel
  • kritthvite strender;
  • bli kritthvit i ansiktet

juratid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av jura (2

Betydning og bruk

i bestemt form entall: geologisk periode mellom trias og kritt (2;