Bokmålsordboka
krit
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en krit | kriten | kriter | kritene |
hunkjønn | ei/en krit | krita |
Opphav
samme opprinnelse som kritt (1, da gjeldsposter ofte ble skrevet med kritt på en tavleFaste uttrykk
- på kritapå kreditt
- handle på krita