Розширений пошук

28 результатів

Словник букмола 28 oppslagsord

konsonant

іменник чоловічий

Походження

fra latin , av consonare ‘klinge sammen’

Значення та вживання

språklyd som dannes ved at luftstrømmen i munnhulen stoppes eller hindres;
til forskjell fra vokal (1
Приклад
  • stemte og ustemte konsonanter;
  • vokaler og konsonanter

ganelyd

іменник чоловічий

Значення та вживання

konsonant som dannes med tunga mot ganen

overlang staving

Значення та вживання

i språkvitenskap: staving med både lang vokal og lang konsonant eller en konsonantforbindelse;

enkel konsonant

Значення та вживання

konsonanttegn som det ikke er to etter hverandre av;
til forskjell fra dobbelt konsonant;
Se: enkel

sterke substantiv

Значення та вживання

substantiv som ender på konsonant eller trykksterk vokal;
Se: sterk

anti-

префікс

Походження

av gresk anti ‘mot’, brukt foran konsonant; jamfør ant-

Значення та вживання

prefiks (1) som uttrykker at noe virker mot eller er imot etterleddet;

overlang

прикметник

Значення та вживання

uvanlig lang
Приклад
  • en overlang film

Фіксовані вирази

  • overlang staving
    i språkvitenskap: staving med både lang vokal og lang konsonant eller en konsonantforbindelse

stavelse

іменник чоловічий

Значення та вживання

  1. del av ord som er bygd opp av en kjerne (vokal eller stavelsesbærende konsonant) med eventuelle andre lyder foran eller bak seg;
    Приклад
    • ordet ‘kaste’ består av stavelsene ‘kas’ og ‘te’
  2. minste tegn til ytring
    Приклад
    • han nevnte det ikke med en stavelse

Фіксовані вирази

  • lukket stavelse
    stavelse som ender på en konsonant eller en konsonantgruppe
  • åpen stavelse
    stavelse som ender på en vokal

muljere

дієслово

Походження

gjennom fransk mouiller ‘gjøre bløt’, fra latin mollis ‘bløt, myk’; opprinnelig ‘gjøre myk’

Значення та вживання

uttale en konsonant med en j-lignende biklang;

Фіксовані вирази

enkel

прикметник

Походження

fra lavtysk ‘eneste’; beslektet med en (2

Значення та вживання

  1. som består av én enhet;
    Приклад
    • enkel tråd;
    • enkle dører
  2. sammensatt av få deler;
    lite innfløkt;
    uten noe ekstra
    Приклад
    • et enkelt apparat;
    • en enkel melodi;
    • enkel kost;
    • en enkel, men elegant kjole;
    • gjøre det enkelt
    • brukt som adverb:
      • rommet er enkelt møblert
  3. Приклад
    • leve et enkelt liv;
    • enkle mennesker;
    • med enkle midler;
    • ha enkle vaner
  4. lett å forstå, gjøre eller bruke;
    Приклад
    • en enkel oppgave;
    • maskinen er enkel å betjene;
    • det er enkelt når en kan det;
    • gi en enkel forklaring
    • brukt som substantiv:
      • å flytte derfra ville være det enkleste

Фіксовані вирази