Enkelt søk |

Eitt treff. Ytterlegare søkjeforslag tilgjengelege

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

konsonant

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av consonare ‘klinge sammen’

Betydning og bruk

språklyd som dannes ved at luftstrømmen i munnhulen stoppes eller hindres;
til forskjell fra vokal (1
Eksempel
  • stemte og ustemte konsonanter;
  • vokaler og konsonanter

Fann du ordet du leita etter?