Avansert søk

50 treff

Bokmålsordboka 50 oppslagsord

klokke 2

verb

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

i idrett: ta tiden
Eksempel
  • løperen ble klokket inn på 2.01,3

klokke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt klokka, fra lavtysk eller middelalderlatin; trolig opprinnelig keltisk lydord

Betydning og bruk

  1. dyp metallskål som henger med bunnen i været (med fritthengende kolv inni), og som brukes til å ringe med;
    stor bjelle
    Eksempel
    • støpe klokker;
    • det kimer i klokker;
    • ringe med klokkene
  2. instrument som måler og viser tid;
    Eksempel
    • kunne klokka;
    • kikke på klokka;
    • klokka tikker og går;
    • det hang en klokke på veggen
  3. Eksempel
    • hvor mye er klokka?
    • vi møtes klokka åtte;
    • klokka er ti;
    • klokka nærmer seg fire;
    • stille klokka;
    • passe klokka;
    • skru klokka tilbake
  4. apparat som gir lydsignal
    Eksempel
    • klokka ringer når det er mat
  5. kuppelformet beholder
  6. klokkeformet blomst

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosesser foregår rytmisk og uavhengig av ytre forhold
  • gå som en klokke
    fungere jevnt og sikkert
  • klokka tikker
    det haster
    • klokka tikker for etterforskningen
  • klokken er slagen
    det er over eller forbi med noe

tallskive

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. skive på klokke eller et annet måleinstrument som er inndelt med tall for å vise for eksempel timer og minutter
  2. om eldre forhold: skive med nummer på telefonapparat

nulle ut

Betydning og bruk

stille på null;
Se: nulle
Eksempel
  • nulle ut en klokke;
  • nulle ut skattekutt

klokka tikker

Betydning og bruk

det haster;
Se: klokke
Eksempel
  • klokka tikker for etterforskningen

takk 3

interjeksjon

Opphav

lydord

Faste uttrykk

  • tikk takk
    brukt for å etterligne lyden av en klokke

slagverk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør verk (2

Betydning og bruk

  1. fellesbetegnelse på slaginstrumentene i et orkester
    Eksempel
    • spille slagverk;
    • trommer, cymbal og klokkespill er slagverk
  2. del av urverk i en klokke som gjør at den slår (2 for å markere timene

Faste uttrykk

  • melodisk slagverk
    slagverk som er stemt og kan spille ulike tonehøyder, for eksempel klokkespill, vibrafon og pauker

ringe 3

verb

Opphav

norrønt hringja

Betydning og bruk

  1. få en klokke eller lignende til å lyde (1, 1);
    Eksempel
    • ringe med kirkeklokkene;
    • ringe på døra;
    • det ringer inn etter friminuttet;
    • telefonen ringer;
    • det ringer for ørene;
    • det ringte for siste runde for løperne
  2. Eksempel
    • ringe noen opp;
    • ringe til Bergen;
    • hun ringte etter drosje

Faste uttrykk

  • det ringer noen bjeller
    det får en til å tenke på noe eller bli klar over noe
    • det bør ringe noen bjeller hos ledelsen

nulle

verb

Betydning og bruk

stryke av en liste, se bort fra

Faste uttrykk

  • nulle ut
    stille på null
    • nulle ut en klokke;
    • nulle ut skattekutt

klinge 2

verb

Opphav

norrønt klingja ‘ringe med klokke’; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. gi klang, lyde melodisk
    Eksempel
    • klokka klang;
    • instrumentene klinger fint sammen
  2. om røst, lyd: tone eller lyde rent eller klart
    • brukt som adjektiv
      • med flygende faner og klingende spill;
      • en glad og klingende latter
  3. ha en viss språktone
    Eksempel
    • snakke klingende nordlandsk;
    • klingende svensk
  4. Eksempel
    • dialekten klang ekte
  5. lyde slående
    Eksempel
    • et navn som klinger godt

Faste uttrykk