Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

køye 2

verb

Betydning og bruk

gå til sengs, legge seg

køye 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom lavtysk koje, fra nederlandsk kooi, beslektet med latin cavea ‘bur’; jamfør koie

Betydning og bruk

veggfast eller opphengt sengested om bord i fartøy, på hytte eller lignende;
en av flere sengesteder over hverandre
Eksempel
  • en lugar med to køyer

Faste uttrykk

  • til køys
    i seng
    • krype til køys

underkøye

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

nederste køye i køyeseng

til køys

Betydning og bruk

i seng;
Sjå: køye
Eksempel
  • krype til køys

slingrekøye

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

køye om bord i fartøy som er opphengt slik at den henger forholdsvis rolig selv om fartøyet slingrer

koie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom svensk koja og lavtysk, av latin cavea ‘bur’; samme opprinnelse som køye (1

Betydning og bruk

primitiv hytte, opprinnelig brukt av skogsarbeidere og jegere

overkøye

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

øverste køye i køyeseng

hengekøye

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

køye (1 av seilduk, nettverk eller lignende til å henge opp mellom to festepunkter, særlig brukt ute i det fri