Bokmålsordboka
koie
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en koie | koien | koier | koiene |
hunkjønn | ei/en koie | koia |
Opphav
gjennom svensk koja og lavtysk, av latin cavea ‘bur’; samme opprinnelse som køye (1Betydning og bruk
primitiv hytte, opprinnelig brukt av skogsarbeidere og jegere