Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
11 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

især

adverb

Opphav

norrønt , av i og sér, dativ av pronomenet sik ‘seg’; jamfør seg

Betydning og bruk

  1. hver for seg;
    hver enkelt
    Eksempel
    • ønske hver især en god jul
  2. først og fremst;
    Eksempel
    • de fleste innslagene var morsomme, især det siste
Artikkelside

bankett 1

substantiv hankjønn

Uttale

bangketˊt

Opphav

av fransk banquet; eller italiensk banchetto ‘liten benk’

Betydning og bruk

fornemt, især offisielt, festmåltid
Eksempel
  • holde en herskapelig bankett;
  • delta på banketten etter prisutdelingen
Artikkelside

norgeshistorie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. historie (2) som især gjelder Norge
    Eksempel
    • kjente navn i norgeshistorien
Artikkelside

parkinsonisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for sykdommer som blant annet er kjennetegnet av skjelvinger og stive muskler, især Parkinsons sykdom
Artikkelside

fårehund

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hund med spesielle egenskaper til å gjete husdyr, især sau (1);
Artikkelside

eloge

substantiv hankjønn

Uttale

elåˊsj

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

lovtale (især over en avdød)
Artikkelside

navnlig

adverb

Opphav

norrønt nafnliga; etter lavtysk

Betydning og bruk

særlig, især
Artikkelside

behefte

verb

Uttale

behefˊte

Opphav

fra lavtysk ‘binde fast, fengsle’

Betydning og bruk

  1. bebyrde med gjeldsforpliktelser, især tinglyst gjeld på fast eiendom
    Eksempel
    • han har beheftet eiendommen sterkt;
    • leiligheten er beheftet med gjeld
  2. forbundet med noe negativt;
    belemret med
    Eksempel
    • en prognose beheftet med usikkerhet;
    • rapporten er beheftet med en rekke faktafeil
Artikkelside

besikte

verb

Uttale

besikˊte

Opphav

av eldre tysk besichten

Betydning og bruk

granske utstyr, prosesser (især på skip) for å påse at de fastsatte kravene er oppfylt;
granske for å bestemme skade på skip i forbindelse med skjønnsforretning
Artikkelside

shunt

substantiv hankjønn

Uttale

sjønt

Opphav

fra engelsk, opprinnelig ‘vikespor’, av shunt ‘dreie til side, skifte’

Betydning og bruk

  1. leder (3) som koples inn i en strømkrets for å føre hovedstrømmen utenom en bestemt komponent;
  2. i medisin: kunstig eller naturlig forbindelse mellom kanaler i kroppen, især to blodårer
Artikkelside
Side 1 av 2