Bokmålsordboka
behefte
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å behefte | behefter | behefta | har behefta | beheft! |
| beheftet | har beheftet | |||
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| behefta + іменник | behefta + іменник | den/det behefta + іменник | behefta + іменник | beheftende |
| beheftet + іменник | beheftet + іменник | den/det beheftede + іменник | beheftede + іменник | |
| den/det beheftete + іменник | beheftete + іменник | |||
Вимова
behefˊteПоходження
fra lavtysk ‘binde fast, fengsle’Значення та вживання
- bebyrde med gjeldsforpliktelser, især tinglyst gjeld på fast eiendom
Приклад
- han har beheftet eiendommen sterkt;
- leiligheten er beheftet med gjeld
- forbundet med noe negativt;belemret med
Приклад
- en prognose beheftet med usikkerhet;
- rapporten er beheftet med en rekke faktafeil