Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

inkarnasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra senlatin incarnatio, av latin incarnare; jamfør inkarnere

Betydning og bruk

legemliggjøring, personifisering av en idé eller egenskap
Eksempel
- hun står for meg som inkarnasjonen av godhet og kjærlighet
det at en guddom viser seg i form av et menneske eller et dyr

legemliggjøring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

legemliggjørelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å legemliggjøre;

avatar

substantiv hankjønn

Uttale

avataˊr

Opphav

gjennom engelsk; fra sanskrit

Betydning og bruk

inkarnasjon av et guddommelig vesen
symbol eller figur som representerer en bruker på internett, for eksempel i dataspill

personifisering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

legemliggjøring, inkarnasjon;
personifikasjon (1)
Eksempel
- hun er selve personifiseringen av kulturkjerringa
det å gi noe livløst eller abstrakt menneskelige egenskaper;
personifikasjon (2)
Eksempel
- diktet inneholder en personifisering av døden
det å gjøre noe personlig eller få det til å handle om enkeltpersoner
Eksempel
- journalisten vil gjerne få til en personifisering av saken

personifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør personifisere

Betydning og bruk

legemliggjøring, inkarnasjon (1)
Eksempel
- han er personifikasjonen av latskap
det å framstille noe livløst eller abstrakt med menneskelige egenskaper;
personifisering
Eksempel
- ‘et smilende landskap’ er en personifikasjon

reinkarnasjon

substantiv hankjønn

Uttale

reˊ-inkarnasjon

Opphav

fra latin, av re-

Betydning og bruk

gjenfødelse til et nytt jordeliv;