Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

hoven

adjektiv

Opphav

norrønt hofinn, av hefja ‘heve’

Betydning og bruk

  1. om legemsdel: oppsvulmet av betennelse, slag, støt eller lignende
    Eksempel
    • fingeren var stiv og hoven;
    • være hoven over det ene øyet
  2. Eksempel
    • jeg utstår ikke den hovne bleien

hov 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hófr

Betydning og bruk

tykk, fast horndannelse som omgir det ytterste tåleddet hos hovdyr
Eksempel
  • neshorn har også hover;
  • han havnet under hovene på hesten;
  • spikke hovene på en hest

Faste uttrykk

hestesko

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. U-formet beslag til å ha under hoven på hest
    Eksempel
    • høre klapringen av hesteskoene mot brusteinene
  2. noe som ligner en hestesko (1), for eksempel halvring som unnarennet i en hoppbakke ender i
    Eksempel
    • hopperen svingte nede i hesteskoen;
    • bordene dannet en hestesko

flabb

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. (bred) kjeft, snute eller munn
    Eksempel
    • være stor i flabben
  2. flåkjeftet, hoven person
    Eksempel
    • han er en flabb

ostentasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av ostentare ‘vise fram, skryte’

Betydning og bruk

hoven eller skrytende oppførsel

snobbete, snobbet

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • snobbete oppførsel
  2. Eksempel
    • en snobbete bil;
    • snobbete kledd

arrogant

adjektiv

Uttale

aroganˊt

Opphav

gjennom fransk arrogant; fra latin

Betydning og bruk

Eksempel
  • et arrogant svar;
  • arrogant opptreden;
  • en arrogant fyr

viktig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk samme opprinnelse som vektig

Betydning og bruk

  1. som har mye å si, betydningsfull
    Eksempel
    • rett stell er viktig;
    • det er ikke så viktig for oss;
    • en viktig beslutning, beskjed, grunn
  2. Eksempel
    • han er så viktig

klysete, klyset

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er full av klyser;
  2. om person: ekkel (3), hoven (2)

overlegen

adjektiv

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘som ligger oppå motstanderen i en brytekamp’

Betydning og bruk

  1. bedre, dyktigere eller lignende;
    i særklasse;
    Eksempel
    • hun var dem helt overlegen i alt;
    • en overlegen kunstner
  2. Eksempel
    • en overlegen vinner
    • brukt som adverb:
      • seire overlegent
  3. som har store tanker om seg selv;
    storsnutet, hoven
    Eksempel
    • en overlegen fyr