Bokmålsordboka
rangstige
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en rangstige | rangstigen | rangstiger | rangstigene |
Betydning og bruk
rekkefølge med hensyn til rang;
Eksempel
- stå høyt på rangstigen
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en rangstige | rangstigen | rangstiger | rangstigene |