Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

hes

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt háss

Betydning og bruk

uklar, klangløs og hvesende i stemmen;
Eksempel
  • synge med sensuell og hes stemme;
  • bli hes av forkjølelse;
  • skrike seg hes
  • brukt som adverb
    • han hvisket hest

rust 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med rød

Betydning og bruk

  1. rødbrunt belegg som danner seg på overflaten av jern når jernet reagerer med oksygen og vann, og som kan føre til skade på jernet
    Eksempel
    • banke rust;
    • behandle en bil mot rust
  2. plantesykdom som skyldes rustsopp
    Eksempel
    • det kom rust på kornet
  3. hes, skurrende lyd
    Eksempel
    • han svarte med grov rust i stemmen

ru 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. grov og ujevn på overflaten
    Eksempel
    • ha ru hud;
    • ru hender
  2. Eksempel
    • hun hadde ru stemme

rusten

adjektiv

Betydning og bruk

  1. angrepet av rust (2
    Eksempel
    • en rusten kniv
  2. Eksempel
    • en rusten stemme;
    • være rusten i målet

gruggen

adjektiv

Betydning og bruk

grumset, uklar, hes
Eksempel
  • være gruggen i halsen

hås

adjektiv

Opphav

norrønt háss

Betydning og bruk

uklar, klangløs og hvesende i stemmen;
Eksempel
  • med hås stemme;
  • skrike seg hås;
  • bli hås av forkjølelse
  • brukt som adverb
    • hun hvisket håst

hvese

verb

Opphav

norrønt hvæsa; lydord

Betydning og bruk

  1. om dyr: gi fra seg en hes, vislende lyd;
    Eksempel
    • katten hveser
  2. om mennesker: snakke med lav, nesten tonløs, men likevel opphisset stemme
    Eksempel
    • ditt avskyelige svin, hveste hun

heshet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være hes;
Eksempel
  • være plaget av heshet og sår hals

strupelyd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. hes, gurglende lyd fra strupen
  2. språklyd som dannes i strupen eller svelget;