Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no, Cловник букмола та Словник нюношка

Розширений пошук

Простий пошук
Про розширений пошук
33 результатів

Словник букмола 33 oppslagsord

helse

іменник жіночий або чоловічий

Походження

norrønt heilsa; beslektet med hell (1 og hel (1

Значення та вживання

  1. fysisk og psykisk tilstand;
    Приклад
    • ha svak helse;
    • de har god helse;
    • den mentale helsa;
    • miste helsa;
    • bare en lever og har helsa, får en være tilfreds;
    • det gikk på helsa løs;
    • ikke ha helse til hardt arbeid
  2. Приклад
    • det er helse i hver dråpe

Фіксовані вирази

  • slit det med helsa
    uttrykk for at en håper noen får være sunne og friske så lenge de bruker noe (sagt når en gir noe til bruk eller noen har fått noe nytt)
Сторінка статті

søppelmat

іменник чоловічий

Значення та вживання

mat som blir regnet som skadelig for helsa, for eksempel fet, salt, søt, kaloririk og svært prosessert mat, ofte solgt ferdig tilberedt;
jamfør søppel (2)
Приклад
  • de spiste hamburger, pommes frites og annen søppelmat;
  • hun gomlet i seg den herlige, fete søppelmaten
Сторінка статті

sosialmedisin

іменник чоловічий

Значення та вживання

gren av medisinen som beskjeftiger seg med forhold i samfunnslivet som har betydning for helsa
Сторінка статті

mathelse

іменник чоловічий або жіночий

Значення та вживання

mat som ikke er skadelig for helsa;
Приклад
  • ha økt fokus på mathelse
Сторінка статті

sunn

прикметник

Походження

fra tysk og lavtysk

Значення та вживання

  1. som har god helse;
    frisk
    Приклад
    • være sunn og frisk;
    • se sterk og sunn ut
  2. bra for helsa
    Приклад
    • sunn og nærende kost;
    • mosjon og rikelig med søvn er sunt
  3. sindig, praktisk
    Приклад
    • sunn skepsis
  4. bra, positiv
    Приклад
    • sunn ungdom;
    • slikt er ikke sunn lesning for barn
  5. god, solid
    Приклад
    • bedriften har en sunn økonomi

Фіксовані вирази

  • en sunn sjel i et sunt legeme
    god psykisk helse i en frisk og sterk kropp
  • sunn fornuft
    allmenn evne til å oppfatte hva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller lignende;
    folkevett
    • bruke sunn fornuft for å avgjøre saken;
    • være utstyrt med sunn fornuft
Сторінка статті

styrke 2

дієслово

Походження

norrønt styrkja, av styrkr ‘sterk’; beslektet med sterk

Значення та вживання

gjøre sterkere
Приклад
  • styrke helsa med mosjon;
  • samarbeidet må styrkes;
  • styrke landets forsvar;
  • bli styrket i sin tro;
  • styrke sin stilling

Фіксовані вирази

  • styrke seg på
    kvikke seg opp på (noe)
Сторінка статті

løs, laus

прикметник

Походження

norrønt lauss; samme opprinnelse som tysk los

Значення та вживання

  1. som ikke er bundet eller festet til noe;
    som har løsnet eller kan løses lett
    Приклад
    • rive seg løs;
    • hunden er løs;
    • en sofa med løse puter;
    • sjuåringen har flere løse tenner;
    • slippe hestene løs;
    • slike folk skulle ikke ha lov til å gå løs
    • brukt som adverb:
      • ha håret løst;
      • latteren sitter løst
  2. som ikke er samlet til et hele;
    i enkelte deler
    Приклад
    • løse deler;
    • notere på løse lapper
  3. som ikke er strammet eller kompakt, som ikke er fast oppbygd
    Приклад
    • en løs knute;
    • et løst håndtrykk;
    • en løs deig;
    • løs grus
    • brukt som adverb:
      • et løst vevd stoff;
      • ha kåpen løst over skuldrene;
      • romanen er løst komponert
  4. som ikke er grundig;
    upålitelig
    Приклад
    • et løst overslag;
    • løst snakk;
    • løse rykter
  5. uten forpliktelser
    Приклад
    • et løst forhold;
    • være løs og ledig;
    • ha en løsere tilknytning til arbeidslivet
  6. Приклад
    • løs ild;
    • det gikk på helsa løs

Фіксовані вирази

  • bryte løs
    begynne plutselig og voldsomt
    • uværet brøt løs
  • gyve løs på
  • gå løs på
    • angripe
      • de går løs på hverandre
    • begynne med;
      ta fatt på
      • gå løs på nye oppgaver
  • ha en skrue løs
    være litt skrullete
  • i løs vekt
    om vare: som ikke er pakket og veiet på forhånd
    • kjøpe godteri i løs vekt;
    • spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
  • i løse lufta
    • fritt ut i lufta
      • hun så alvorlig ut i løse lufta;
      • ting forsvinner i løse lufta
    • uten tilknytning til noe
      • spørsmålene henger i løse lufta
  • løs i fisken
    slapp, veik
  • løs i snippen
    uhøytidlig, løssluppen
    • konserten er uformell og løs i snippen
  • løse forbindelser
    midlertidige seksuelle forbindelser
  • løse fugler
    personer som har falt utenfor i samfunnet og som gjerne ikke har noe fast sted å bo
    • venterommet tiltrakk seg gjenger og løse fugler
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå seg løs
    riktig more seg
Сторінка статті

for 5

прийменник

Походження

norrønt fyr, fyrir; jamfør fore (1

Значення та вживання

  1. Приклад
    • stå for tur;
    • ha for hånden;
    • holde for nese;
    • ligge for døden;
    • for bordenden;
    • bind for øynene;
    • møte for retten;
    • suse for ørene;
    • det svartnet for øynene
    • brukt som adverb:
      • se seg for;
      • ta seg for
  2. med utgangspunkt i, i forhold til
    Приклад
    • øst for elva;
    • sør for Stad;
    • til side for målet;
    • til venstre for bokhylla
  3. til støtte, gagn for
    Приклад
    • stemme for noe;
    • streve for noe;
    • til forsvar for freden;
    • svare for seg;
    • for eller imot EU;
    • leve og ånde for naturvern;
    • kan du vaske den for meg?
    • jeg har ryddet for deg
  4. med hensyn til, når det gjelder
    Приклад
    • godt for helsa;
    • mat for mons;
    • det er noe for oss;
    • bilen gikk tom for bensin;
    • med fare for livet;
    • hurra for 17. mai!
    • ord for dagen;
    • passe seg for ulven;
    • dette ble vanskelig for meg;
    • det gjelder for alle
  5. med formål om
    Приклад
    • legge seg for å hvile;
    • dra hjem for å spise;
    • delta for å vinne;
    • dra til hytta for å stå på ski;
    • gå på skolen for å lære;
    • kjøpe kake for å feire;
    • ringe for å spørre om råd;
    • for sikkerhets skyld
  6. på grunn av
    Приклад
    • være kjent for musikken sin;
    • bli straffet for noe;
    • bli lei seg for noe;
    • for din skyld;
    • hva gråter du for?
  7. som er beregnet på, tiltenkt
    Приклад
    • filosofi for viderekomne;
    • politikk for folk flest;
    • mat for vanlige folk;
    • løsninger for en annen tid
  8. sett ut fra, i relasjon til;
    med tanke på
    Приклад
    • være klok for alderen;
    • det er varmt for årstiden
  9. ved tildeling av egenskap eller identitet;
    Приклад
    • ta for god fisk;
    • gi seg ut for;
    • ha for vane;
    • si for spøk;
    • for eksempel;
    • nå mener jeg det for alvor
  10. i uttrykk for måte eller redskap
    Приклад
    • falle for sverd;
    • gå for full maskin;
    • sove for åpent vindu;
    • sydd for hånd
  11. i uttrykk for tid
    Приклад
    • nå for tiden;
    • han er ansatt for to år;
    • for fire år siden;
    • venner for livet
  12. i uttrykk rekkefølge:
    Приклад
    • for det første;
    • for fjerde gang;
    • ord for ord;
    • skritt for skritt
  13. i uttrykk for pris, vederlag;
    Приклад
    • få 100 kr for umaken;
    • ikke for noen pris;
    • det var billig for en genser;
    • ikke for alt i verden
  14. mest i faste uttrykk: i stedet for
    Приклад
    • steiner for brød;
    • få syn for sagn;
    • øye for øye, tann for tann;
    • én gang for alle;
    • la nåde gå for rett;
    • rette baker for smed
  15. i utrop:
    Приклад
    • for et vær!
    • for en fin sang!
    • nå kommer du her, for pokker!
    • for svarte svingende!
  16. brukt som adverb: altfor (1), i overkant
    Приклад
    • kjøpe for mye mat;
    • nå går det for vidt;
    • holde seg for god til;
    • det er for dumt!
    • sove for lenge;
    • nå er det for seint;
    • det blir for langt å sykle

Фіксовані вирази

  • for det
    til tross for;
    likevel
    • det gikk bra for det
  • for det om
    fordi om, selv om
    • jeg kan vel gå for det om du blir hjemme?
Сторінка статті

bra

прикметник

Походження

fra fransk brave; samme opprinnelse som bravo (2

Значення та вживання

  1. som har tilfredsstillende egenskaper;
    god, brukbar, tjenlig
    Приклад
    • bra vær;
    • et bra resultat;
    • et bra sted å bo;
    • det ble en bra dag;
    • en veldig bra film;
    • mosjon er bra for helsa
    • brukt som adverb:
      • det gikk bra med henne;
      • samarbeidet har fungert bra;
      • ha det bra!
  2. ved god helse;
    Приклад
    • hun er blitt bra igjen;
    • jeg kjenner meg ikke helt bra
  3. temmelig stor;
    ikke liten;
    tilstrekkelig
    Приклад
    • ha en bra porsjon selvtillit;
    • ha bra med penger
    • brukt som gradsadverb: temmelig
      • være bra sliten;
      • hun kjente seg bra dum
  4. Приклад
    • bra folk;
    • han er en bra mann

Фіксовані вирази

  • vel og bra
    oftest fulgt av en innvending: godt og tjenlig (men likevel ikke godt nok)
    • lave priser er vel og bra, men ikke hvis det går på bekostning av kvaliteten
Сторінка статті

bedre 2

дієслово

Походження

norrønt betra

Значення та вживання

gjøre bedre (1
Приклад
  • bedre sin økonomi;
  • bedre situasjonen for de ansatte;
  • bedre forbindelsen med utlandet;
  • bedre helsa til yrkessjåførene

Фіксовані вирази

  • bedre seg
    bli bedre
    • været bedret seg;
    • håpe at situasjonen vil bedre seg
  • gud bedre
    • brukt i utrop
      • gud bedre oss for et vær;
      • gud bedre for en artist hun er
    • sant å si;
      oppriktig talt
      • det får en da gud bedre finne ut av selv
Сторінка статті