Розширений пошук

10 результатів

Словник букмола 10 oppslagsord

glimre

дієслово

Походження

beslektet med glime (2

Значення та вживання

  1. skinne sterkt og flimrende
  2. utmerke seg;
    briljere, imponere
    Приклад
    • glimre i selskapslivet;
    • glimre med kunnskapene sine

Фіксовані вирази

  • det er ikke gull alt som glimrer
    en må ikke dømme bare ut fra et fint ytre;
    ikke alt som ser fint ut, er verdifullt
  • glimre med sitt fravær
    utmerke seg ved ikke å være til stede

det er ikke gull alt som glimrer

Значення та вживання

en må ikke dømme bare ut fra et fint ytre;
ikke alt som ser fint ut, er verdifullt;

glimre med sitt fravær

Значення та вживання

utmerke seg ved ikke å være til stede;

fravær

іменник середній

Значення та вживання

  1. det ikke å være til stede
    Приклад
    • etter lengre tids fravær;
    • i sjefens fravær
  2. Приклад
    • det er altfor mye fravær i denne klassen

Фіксовані вирази

  • fravær av
    mangel på
  • glimre med sitt fravær
    utmerke seg ved ikke å være til stede

glimmer

іменник чоловічий

Походження

fra engelsk, fra tysk; av glimre

Значення та вживання

  1. det å glimre (1);
    noe som glimrer;
    skinn, glans
    Приклад
    • glimmeren fra en enslig tråd av kobber
  2. glansfullt mineral som lett lar seg spalte i tynne flak;
    jamfør kråkesølv

glimrende

прикметник

Походження

perfektum partisipp av glimre

Значення та вживання

fremragende, strålende, utmerket
Приклад
  • et glimrende resultat
  • brukt som adverb:
    • det gikk glimrende

glise

дієслово

Походження

norrønt glissa, beslektet med glimre; glimte og glissen

Значення та вживання

  1. smile bredt;
    Приклад
    • stå og glise
  2. ikke være tett;
    lyse gjennom (en sprekk);

glitre

дієслово

Походження

norrønt glitra

Значення та вживання

  1. skinne sterkt og blinkende
    Приклад
    • det glitret i sjøen;
    • juletreet glitrer
  2. utmerke seg;

prange 1

дієслово

Походження

fra lavtysk

Значення та вживання

  1. være sterkt iøynefallende, glimre ved prakt eller skjønnhet
    Приклад
    • kirken måtte prange for å inngyte respekt
  2. som adjektiv i presens partisipp:
    Приклад
    • boka har et prangende utstyr

briljere

дієслово

Походження

gjennom fransk briller ‘stråle, blinke’; fra italiensk brillare

Значення та вживання

glimre med ytre opptreden eller fremragende dyktighet;
greie seg strålende
Приклад
  • briljere i selskapslivet;
  • kandidaten briljerte med sine kunnskaper;
  • en skuespiller som briljerer på scenen