Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

fus 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med finne (4

Betydning og bruk

førstemann ut i lek
Eksempel
  • nå er det min tur til å være fus

fus 2

adjektiv

Opphav

norrønt fúss; beslektet med finne (4

Betydning og bruk

som ønsker eller har lyst på;
Eksempel
  • være fus på noe

fuse

verb

Betydning og bruk

haste, strømme, storme
Eksempel
  • hun fuser fram

fusentast

substantiv hankjønn

Opphav

trolig av fus (2 og fantast

Betydning og bruk

person som handler overilt;
framfusende person;

fyse

verb

Opphav

norrønt fýsa; av fus (2

Betydning og bruk

ha lyst;
lengte
Eksempel
  • fyse på søtt