Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

forordning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk; av ordne

Betydning og bruk

det å forordne
Eksempel
- forordning av medisin
lovbestemmelse, særlig gitt av en enevoldshersker
Eksempel
- kongelig forordning

Artikkelside

ukas

substantiv hankjønn

Opphav

fra russisk ‘forordning’

Betydning og bruk

i tsartiden i Russland: keiserlig befaling
kategorisk ordre;
offentlig påbud;
dekret

Artikkelside

bulle

substantiv hankjønn

Opphav

av latin bulla ‘segl med blykapsel på pavebrev’, opprinnelig ‘blære, boble, kapsel’

Betydning og bruk

pavelig forordning;

jamfør bannbulle

Artikkelside

ordonnans

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; beslektet med ordinere, opprinnelig ‘befaling, forordning’

Betydning og bruk

militær budbringer

Artikkelside

retterbot

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt réttarbót ‘forbedring av retten’

Betydning og bruk

om eldre forhold: kongelig forordning om forandring i gjeldende rett

Artikkelside

reskript

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av rescribere ‘skrive tilbake’

Betydning og bruk

befaling, forordning (2)

Eksempel

et kongelig reskript

Artikkelside

recess

substantiv hankjønn

Uttale

resesˊs

Opphav

fra latin, opprinnelig ‘det å trekke seg tilbake (etter endt forhandling), referat av forhandlinger på møte’

Betydning og bruk

om eldre forhold: lov eller forordning som ble gitt av kongen etter forhandlinger med riksrådet

Artikkelside

dekret

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin decernere ‘avgjere’, av de- og cernere

Betydning og bruk

offentlig påbud eller forskrift (1);

forordning (2)

Eksempel

utstede et dekret;
vedta et dekret

Artikkelside

edikt

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin edicere ‘kunngjøre’

Betydning og bruk

om eldre utenlandske forhold: offentlig kunngjørelse (2) eller forordning utstedt av en enkelt person;

påbud

Artikkelside