Bokmålsordboka
forordning
іменник чоловічий або жіночий
| рід | однина | множина | ||
|---|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма | |
| чоловічий | en forordning | forordningen | forordninger | forordningene |
| жіночий | ei/en forordning | forordninga | ||
Походження
fra tysk; av ordneЗначення та вживання
- det å forordne (1)
Приклад
- forordning av medisin
- lovbestemmelse fra en myndighet
Приклад
- en forordning fra keiseren
- i Danmark-Norge 1537–1814: allminnelig lov gitt av kongen til hele folket;til forskjell fra reskript
Приклад
- kongelig forordning
- i EU-rett: juridisk dokument som får lovs kraft i enkeltlandene uten å være vedtatt der
Приклад
- en forordning for EU;
- forordningen om beskyttelse av personopplysninger