Bokmålsordboka
reskript
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| et reskript | reskriptet | reskriptreskripter | reskriptareskriptene |
Походження
fra latin, av rescribere ‘skrive tilbake’Значення та вживання
i Danmark-Norge: skriftlig befaling fra kongen til en eller flere bestemte personer eller myndigheter;
til forskjell fra forordning (3)
Приклад
- et kongelig reskript til biskopene