Розширений пошук

38 результатів

Словник букмола 38 oppslagsord

forbrytelse

іменник чоловічий

Значення та вживання

straffbar handling;
Приклад
  • begå en forbrytelse;
  • en alvorlig forbrytelse;
  • forbrytelse og straff

strafferamme

іменник жіночий або чоловічий

Значення та вживання

nedre og øvre grense for fastsetting av straff for en forbrytelse

tipse

дієслово

Значення та вживання

  1. gi tips om noe
    Приклад
    • tipse politiet om en forbrytelse
  2. gi drikkepenger
    Приклад
    • tipse ti prosent av regningen

betinget fengsel

Значення та вживання

eldre betegnelse på fengselstraff som kun blir avsonet dersom tiltalte begår en ny forbrytelse;

med forsett

Значення та вживання

med klar hensikt eller med bevissthet om følgene;
Приклад
  • handle med forsett;
  • begå en forbrytelse med forsett

betinget, betinga

прикметник

Вимова

betinˊget eller  betinˊga

Значення та вживання

  1. som er bestemt eller avhengig av en eller flere faktorer
    Приклад
    • forståelsen er historisk betinget;
    • humoren er kulturelt betinget
  2. som det er knyttet visse forbehold eller begrensninger til
    Приклад
    • være betinget optimist foran sesongen;
    • forestillingen fikk en betinget suksess;
    • få betinget ros

Фіксовані вирази

  • betinget dom
    eldre betegnelse på dom som fullbyrdes bare hvis tiltalte begår en ny forbrytelse;
    dom med fullbyrdingsutsettelse
  • betinget fengsel
    eldre betegnelse på fengselstraff som kun blir avsonet dersom tiltalte begår en ny forbrytelse;
    fengsel med fullbyrdingsutsettelse

mild

прикметник

Походження

norrønt mildr

Значення та вживання

  1. som ikke er skarp eller sterk i smak, lukt eller opplevelse;
    behagelig;
    Приклад
    • osten har en mild smak;
    • mild og hudvennlig såpe;
    • et mildt vaskemiddel som er skånsomt for gulvene;
    • et mildt lys
  2. med moderat kraft eller intensitet;
    Приклад
    • en mild forkjølelse;
    • et mildt, men bestemt, press;
    • bivirkningene var ganske milde
    • brukt som adverb
      • for å si det mildt var forklaringen lite sannsynlig;
      • du ser mildt sagt trøtt ut
  3. godlynt, vennlig, varsom
    Приклад
    • være mild i blikket;
    • en mild stemme;
    • bestefar ble straks mildere stemt da barnebarnet løp mot ham
  4. som ikke er svært streng;
    nådig, overbærende
    Приклад
    • en mild dom;
    • de fikk mild kritikk;
    • et forsøk straffes mildere enn en fullbyrdet forbrytelse
  5. om vær og klima: som ikke er kaldt, men heller ikke særlig varmt
    Приклад
    • mildt vær;
    • en mild vinter;
    • det er mildt i dag
  6. brukt i utrop
    Приклад
    • du milde moses!
    • milde måne!
  7. gavmild, raus (2, 1), sjenerøs
    Приклад
    • milde stiftelser

Фіксовані вирази

  • milde gaver
    rause gaver (til veldedige formål)
    • milde gaver fra pengesterke velgjørere

kriminell

прикметник

Походження

gjennom fransk; fra latin criminalis, av crimen ‘forbrytelse’

Значення та вживання

  1. preget av ulovlig atferd og kriminalitet;
    som kommer inn under straffeloven;
    Приклад
    • kriminelle handlinger;
    • kriminell virksomhet;
    • ha et kriminelt rulleblad
  2. som begår forbrytelser
    Приклад
    • kriminelle ungdommer;
    • kriminelle gjengangere;
    • et kriminelt miljø
    • brukt som substantiv:
      • et tilholdssted for kriminelle
  3. brukt som forsterkende adverb: svært, veldig
    Приклад
    • filmen var kriminelt dårlig

Фіксовані вирази

  • kriminell lavalder
    alder en person må ha for å kunne bli straffet for lovbrudd, i Norge 15 år

forsett

іменник середній

Походження

fra lavtysk , opprinnelig med betydning ‘noe som en setter seg fore’

Значення та вживання

  1. noe en akter å foreta seg;
    Приклад
    • fullføre forsettet sitt;
    • med gode forsetter;
    • ha et urokkelig forsett
  2. i jus: det at en tiltalt har vært klar over konsekvensene av sine handlinger;
    til forskjell fra uaktsomhet
    Приклад
    • påvise tiltaltes forsett

Фіксовані вирази

  • med forsett
    med klar hensikt eller med bevissthet om følgene
    • handle med forsett;
    • begå en forbrytelse med forsett

dom 1

іменник чоловічий

Походження

norrønt dómr, jamfør tysk tun og engelsk do ‘gjøre’; jamfør -dom

Значення та вживання

  1. endelig avgjørelse av en rettssak
    Приклад
    • avsi en dom;
    • fengsles uten lov og dom;
    • dommen lyder på to års fengsel;
    • anke en dom;
    • en mild dom
  2. kritisk bedømmelse, vurdering
    Приклад
    • være hard i sin dom;
    • felle en dom over noen

Фіксовані вирази

  • betinget dom
    eldre betegnelse på dom som fullbyrdes bare hvis tiltalte begår en ny forbrytelse;
    dom med fullbyrdingsutsettelse
  • i dyre dommer
    svært dyrt
  • komme opp til doms
    om sak i retten: være klar til domfelling
  • sette seg til doms over
    dømme, fordømme, kritisere
  • ubetinget dom
    i jus: dom som må sones
  • uten lov og dom
    uten rettergang
    • bli fenglet uten lov og dom