Bokmålsordboka
forbrytelse
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en forbrytelse | forbrytelsen | forbrytelser | forbrytelsene |
Betydning og bruk
straffbar handling;
Eksempel
- begå en forbrytelse;
- en alvorlig forbrytelse;
- forbrytelse og straff